Bilder: 

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (sv) og ledelsen ved NTNU er uenige om minstekravet for matematikk-kunnskap ved studieopptak i Trondheim. ØRN E. BORGEN/SCANPIX
Kunnskapsminister Øystein Djupedal (sv) og ledelsen ved NTNU er uenige om minstekravet for matematikk-kunnskap ved studieopptak i Trondheim. ØRN E. BORGEN/SCANPIX
Stadig flere studenter ved NTNU i Trondheim er for dårlige i matematikk til å komme seg gjennom sivilingeniørutdanningen. Det vil rektor Torbjørn Digernes gjøre noe med. - Vi mener det er svært uheldig at ungdom gjennom dagens opptakssystem forledes til å tro at de kan gjennomføre et sivilingeniør- eller arkitektstudium med lave matematikkferdigheter fra videregående, skriver han i et brev til Utdanningsdepartementet.Der ber han om tillatelse til å få lukke disse NTNU-utdanningene for alle med dårligere karakter enn 4 i matematikk (3 MX) fra siste året på videregående. 6 i alle andre fag, og dermed flust med opptakspoeng totalt, bør ikke lenger være tilstrekkelig.Bakgrunnen er vissheten om at de som sliter med matematikk på videregående, ikke har forutsetninger for å fikse den krevende utdanningen i Trondheim.- Minstekrav vil spare både oss og mange studenter for å kaste bort verdifull tid, sier Digernes. Han håper samtidig å bidra til å øke teknologi- og realfagenes status blant ungdom.

- Bør få sjansen.

På mange norske studier er det allerede beinhardt å komme inn. Men hittil er det bare lærerutdanningene som, helt uavhengig av konkurransen om plassene, har absolutte minstekrav. Der kreves det nå at søkerne har minst 3 i matematikk og norsk.SV og kunnskapsminister Øystein Djupedal argumenterte lenge ivrig mot denne ordningen. Det viktige er ikke hva man tar med seg inn på studiet, men hva man kommer ut derfra med, hevdet de.- Generelt mener vi at all høyere utdanning skal være åpen. Vi vil ikke stenge ungdoms muligheter til å prøve seg også på tøffe utdanninger som dem på NTNU, utdyper Djupedals statssekretær Åge Rosnes (sv) nå.Men på NTNU stryker 80 prosent av de med karakteren 2 i 3MX, allerede i første semesters matematikk på sivilingeniørutdanningen. Studenter med karakteren 3 i 3MX, gjør det noe bedre. Men fremdeles er strykandelen på over 50. Og ingen får A, bare 2 prosent B og 6 prosent C.- Kombinert med opplysninger om at det er en klar sammenheng mellom karakterene i matematikkemnene og videre gjennomføringsevne i studiene, mener vi at studenter med karakterene 2 og 3 i 3MX ikke bør få adgang til sivilingeniør- og arkitektstudiene ved NTNU, heter det i søknaden.

Moralsk ansvar?

- Søknaden er fortsatt til behandling, men jeg registrerer at NTNU mener ungdom forledes til å velge noe de ikke behersker. Da er det i tilfelle en utfordring for rådgivningstjenesten i videregående skole. Den må formidle at på disse studiene lønner det seg å være god i matematikk. Dessuten har NTNU selv et moralsk ansvar for å informere om vanskelighetsgraden, mener statssekretær Rosnes.NTNU åpner i søknaden for å slippe inn ungdom som har valgt de noe enklere 3MZ eller 3MY-kursene på videregående. De må imidlertid ha karakteren 5 eller bedre, og i tillegg gjennomføre et tre ukers intensivkurs før oppstart.- Intensivkurs kan være en del av løsningen også for andre som man føler er på utrygg grunn når de kommer, sier Rosnes.

Feilslått reform.

Rektor Digernes mener for øvrig å kunne tidfeste nøyaktig når det virkelig glapp. For mens gjennomføringsgraden på normert tid var på omtrent 85 prosent gjennom hele 90-tallet, sank den brått til 75 prosent på 2000-tallet - noe som sammenfalt helt med uteksamineringen av det første Reform 94-kullet.- Dette bekrefter inntrykket av at de endringene som ble gjort i matematikkundervisningen i forbindelse med reformen, ikke var til fordel for norsk ungdom som skal studere teknologi. Dette forsterker ytterligere behovet for å sette en karaktergrense for opptak ved 4 i 3MX, skriver han.