Datastemme gir lesehjelp

Den metalliske stemmen lirer av seg poesi i høyt tempo. Slutten av ordene blir spist opp. Den bommer på tonefallet. Lyden fra dataprogrammet som leser opp det nynorske diktet, kan virke komisk. Men for dyslektiker Odin Ekstrøm (18) er det alvor. Dette er verktøyet som reddet ham gjennom ungdomsskolen. Nå sørger det for at han snart er ferdig med medier og kommunikasjon på Hvam videregående i Nes.

Stor fremgang.

Tidligere klarte han ikke engang å følge med på undertekstene på TV-programmer. Han leste drøye 60 ord i minuttet. Han ville brukt omtrent tre minutter på å komme hit i denne avisartikkelen. En normal leser bruker mellom 30 og 60 sekunder. Fremgangen har vært stor etter at Odin begynte å bruke taleprogrammet.- Nå har jeg greid å bygge meg opp slik at jeg klarer å lese 120 ord i minuttet i korte perioder, forteller han.Når han bruker taleprogrammet, ligger han på en lesehastighet på 300 ord pr. minutt - raskere enn de fleste i klassen.

Redder skolegangen

. Det at elevene samtidig kan se teksten og høre stemmen, gir en helt spesiell lesestøtte for svake lesere. Odin Ekstrøm er utrustet med en bærbar datamaskin, en skanner og høretelefoner i klasserommet. Bøkene har han skannet inn på forhånd. Alle stensiler er lagt inn digitalt. Hver gang klassen skal lese på egen hånd, lar han datamaskinen lese tekstfilen fra boken. Den hakkende datastemmen og bokstavene fra boken smelter sammen og blir til forståelige setninger. På barneskolen måtte Odin ut av klassen. Han likte dårlig å gå glipp av det sosiale. De siste årene har han fulgt timene sammen med de andre. Nå viser karakterboken mange firere og også flere femmere.

Forlagene sa nei.

Selv om utstyret er til uvurderlig hjelp, skaper det også enorme arbeidsmengder for elevene som bruker det. Odin bruker store deler av sommerferien på å skanne inn skolebøkene for å være klar til skoleåret. Han har spurt forlagene om han kan få tekstfilene til bøkene, men svaret har vært nei. Ifølge åndsverkloven kan han heller ikke kreve det. Skolemyndighetene har heller ikke lov til å skanne inn materialet og distribuere det til elever med dysleksi. - Disse tekstfilene burde kunne frigis fra forlagene. Lærebøker skal elevene da allerede ha kjøpt i papirversjon. Da behøver ikke elevene å bruke tid til å skanne inn bøkene selv, mener leder Harald Jørgensen i Norsk Pedagogisk Dataforening.

Stemme til alle.

Foreningen hevder at syntetisk tale kan hjelpe så mange som en million nordmenn med lese- og skrivevansker. Men et godt taleprogram koster også tusener av kroner. - Syntetisk tale for engelsk tekst er i dag innebygd som standard i Windows XP. Men for å få tilgang til norsk syntetisk tale, må den kjøpes. Staten må frikjøpe norsk syntetisk tale slik at den kan bli en standardkomponent i alle operativsystemer som benyttes på norsk, mener Harald Jørgensen. Dyslektiker Odin Ekstrøm er iallfall ikke i tvil om hva investeringen har betydd for ham:- Det ville vært vanskelig for meg å gjennomføre videregående uten dette utstyret.