Nå regner det nye mattelærere

Endelig en gladnyhet i tider med nedslående internasjonale rangeringer og realfagsbekymrede sentralbanksjefer. Matematikk går nå fra problemfag til popfag på lærerutdanningene. Høyskoler over hele landet melder om enorm interesse fra både nåværende studenter og lærere i skolen som vil ha mer matematikk. En sjekk ved høyskolene i Oslo, Agder, Bergen, Sør-Trøndelag, Tromsø og Telemark viser at rundt 500 studenter årlig tar ekstra fordypning i matte.

E´n av fire.

Blant lærerstudentene på Høgskolen i Oslo regnes det avansert matte som aldri før. - Det er lettere å få jobb. Mattelærere får bedre betalt. Samtidig er det en del veldig flinke fagfolk her på høyskolen, sier lærerstudent Thomas Dyrdahl som selv alltid har drømt om å bli mattelærer.Han er én av 93 studenter som fra høsten tar ekstra avansert tallknusing på lærerutdanningen i hovedstaden. Her velger nesten hver fjerde student matematikk som fordypning. Interessen er så stor at ledelsen nesten er betenkt over situasjonen til annen fordypning, som estetiske fag og språk.- Jeg har fått ny forståelse for matte. Hvordan den er mer relatert til hverdagen og hvordan den kan brukes i skolen, sier lærerstudent Marte Marie Gjestrum.

Jobb og mer penger.

Flere høyskolefolk peker på at arbeidsmarkedet har hardnet til for nybakte lærere, særlig i sentrale områder. Når det samtidig er skrikende behov for realfagskompetanse i skolen, er fordypning i matematikk et ess i ermet for jobbsøkende pedagoger. Noen kommuner tilbyr også mer lønn til lærere med ekstra matematikk. I Oslo hopper du opp et lønnstrinn dersom du har 60 studiepoeng med realfag. Har du 120 studiepoeng, får du to lønnstrinn ekstra. I skolereformen Kunnskapsløftet er dessuten regneferdigheter en hovedsatsing. Med dette følger kompetanseheving av både nåværende og kommende lærere.- Fokuset på matematikk har faktisk virket. Unge mennesker i dag er ikke så forvirret som mange vil ha det til. De er resultatorienterte og opptatt av å få seg jobb, sier prodekan Andy Sortland ved Høgskolen i Tromsø om den plutselige boomen av mattestudenter.

Bevisst satsing.

Høyskolene selv har satset på å gjøre matten lekker for studentene. Studentene har to år med obligatorisk matematikk før de i tredje og fjerde klasse velger fordypning. I de to første årene gjelder det å vekke interessen.- Det er viktig å gi lærerstudentene en god opplevelse på det obligatoriske kurset, få dem til å synes det er moro. Og jeg tror skolene er blitt flinkere. De klarer å fortelle at det er gøy å undervise i dette faget. At det ikke bare handler om boken, men å få elevene begeistret og til å forstå hva matematikk handler om, sier leder Ingvild Holden ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.Hun forteller at senteret har opplevd stor pågang fra skoler som ønsker etterutdanning av sine lærere.

Elevene vinner.

Holden peker på at økte mattekunnskaper hos lærerne betyr mye for undervisningen og elevenes læring.- Lærerne må ha innsikt i avansert matematikk, for å sette elevene inn i de grunnleggende begrepene. Først når du selv skjønner matematikken, forstår du hvordan du skal legge opp læringen. Det du som lærer gjør på et elementært nivå, avgjør om elevene kan forstå det som er mer avansert. Hvis du får kunnskapshull tidlig, kommer du ikke videre i matematikken uten å tette dem, sier Holden.Spørsmålet er om den positive utviklingen er nok til å tette mattehullet i skolen, særlig når flere eldre lærere går av med pensjon.