Vil fjerne kalkulatoren

Matteundersøkelsen som ble presentert i Aftenposten i går, avslørte katastrofalt dårlige kunnskaper blant nye studenter. Selv ungdomsskoleoppgaver er for vanskelig for mange. Kalkulatoren får mye av ansvaret for utviklingen. Resultatene viste at de som kun bruker den av og til, skårer høyest. De som alltid eller nesten alltid bruker kalkulator, kommer dårligst ut. - Hvis du ikke kan dette godt nok til å komme frem til riktig svar uten kalkulator, får det konsekvenser når du kommer til mer avansert matematikk, sier høyskolelektor Anne Rasch-Halvorsen, som har ledet arbeidet med undersøkelsen.

- Kalkulatoren ødelegger.

Læreplanen i dag trekker frem kalkulatoren helt ned i andre klasse på barneskolen. Elevene skal bli fortrolig med enkel bruk av elektroniske hjelpemidler, heter det. Fagfolk mener at kalkulatoren skaper alt annet enn fortrolighet. - Man kan ikke la ungene begynne med kalkulator før de får tallforståelse. Den skal være et hjelpemiddel. Men for mange blir den en ren krykke som de støtter seg på når de ikke skjønner matematikken, sier Rasch-Halvorsen.Hun mener at kalkulatoren har lite å gjøre i barneskolen. - Som lærer ville jeg vært svært restriktiv, påpeker høyskolelektoren som har undervisning og matematikk som hovedfelt, og selv har arbeidet mange år i grunnskolen.

Mer hoderegning.

Matematikerne ved universitetene har lenge vært bekymret. De må stadig bøte på store hull i mattekunnskapene hos nye studenter. I dag kan elevene fritt bruke kalkulator på eksamen på videregående. Universitetet i Oslo tar nå til orde for å inndra kalkulatoren på deler av prøven. Halvparten av eksamen i matematikk bør foregå uten tekniske hjelpemidler.- Da kalkulatoren kom, mente jeg at dette ikke svekket begrepsforståelsen. Nå har jeg tatt resultatene inn over meg, og dessverre er det ikke slik. For problemet er at forståelse og ferdigheter henger nøye sammen, sier matematikkprofessor Kristian Ranestad, leder ved Institutt for matematikk.Han mener det er tvingende nødvendig å kunne blant annet brøk og prosent, for å kunne bruke matematikken fornuftig i både utdanning og senere jobb.

I hverdagen.

Ranestad viser også til tallbehandling i dagliglivet.- Man vil ofte være i situasjoner hvor det ikke er mulig å bruke hjelpemidler, men allikevel må utføre enkle beregninger, mener professoren. Utdanningsdirektoratet arbeider nå med hvordan eksamen i videregående skal se ut etter skolereformen Kunnskapsløftet.- Hjelpemiddelproblematikken er veldig sentral her. Men det er for tidlig å si noe om hvordan eksamenene vil bli. Mange skal komme med innspill i denne prosessen. Det som er sikkert, er at eksamensformen vil være klar i god tid før de første prøvene skal gjennomføres, sier kommunikasjonsrådgiver Halvard Thorsen i direktoratet.