Artikler:
- Vill jakt på teknologer (28.01 2007)
- Lokker med jobbgaranti (22.01 2006)
- Vil ikke kvotere innvandrere (12.01 2006)
- Minoriteter må kvoteres inn (13.01 2006)
- Vil ha anonyme søknader (09.05 2005)
Tror du navnet er grunnet til at Sheraz Akhtar (31) ikke får jobb?
- Det er ikke direkte rasisme, men det er usikkerheten som herjer, sier sivilingeniøren Sheraz Akhtar (31) om rekrutteringen i hans bransje.
Dere har valgt et yrke der dere kommer til å få jobb. Jobb er ikke noe problem, så lenge dere fullfører studiet. Alle trenger noen med deres utdannelse.
Disse uttalelsene hørte Akhtar utallige ganger fra forelesere under elkraftteknikkstudiet. Våren 2002 ble han uteksaminert fra NTNU i Trondheim. Han var sivilingeniør, og verden, og jobbene, skulle ligge for hans føtter.
Men over 250 relevante jobbsøknader og fire og et halvt år senere har Akhtar ennå ikke fått jobb, selv om behovet for sivilingeniører stadig blir større.
- De snakker om å importere ingeniører fra utlandet. Likevel sitter det sivilingeniører her hjemme som ikke har jobb, sier Akhtar.
Ikke etnisk norsk navn
Brukbare karakterer fra studiet og 250 jobbsøknader til tross, Akhtar har bare blitt kalt inn til to intervjuer på nesten fem år. I et arbeidsmarked der sivilingeniørstudentene blir revet vekk lenge før studietiden er over, kan talenes tale lett føre til følgende spekulasjon: Akhtars søknad havner bakerst i bunken fordi han har et ikke-etnisk norskklingende navn.- I begynnelsen forsøkte jeg å ikke tenke på at det kunne være det. Men etter nesten fem år, tenker jeg det, sier Akhtar.
Den ene bedriften som kalte Akhtar inn til intervju, satte fingeren på problemet. De var ærlige nok til å si at de hadde vært usikre på om de i det hele tatt skulle kalle ham inn, ettersom han hadde videregående utdanning fra foreldrenes hjemland Pakistan. De lurte på hvor godt integrert han var. Og hvor godt han behersket norsk.
- Feil grunnlag
Men Akhtar er norsk statsborger og har bodd i Norge fra han var tre måneder gammel. Bortsett fra en periode fra han var 13 til 19 år, har han bodd hele livet, og har hele utdannelsen, fra Norge. Etter intervjuet droppet Akhtar å nevne på CV-en at han hadde gått på videregående i Pakistan, men likevel har ikke avslagene latt vente på seg.
Men hva om jeg da kommer til intervju? Å lyve om navnet legger feil grunnlag. Og hva slags inntrykk gir jeg da? Sivilingeniøren Sheraz Akhtar
Noen har rådet Akhtar til å sette et annet, mer etnisk norskklingende navn, på CV-en.
- Men hva om jeg da kommer til intervju? Å lyve om navnet legger feil grunnlag. Og hva slags inntrykk gir jeg da? sier Akhtar.
Nedprioritert
Alle studiekameratene, både fra NTNU, og fra Høyskolen i Oslo, der Akhtar studerte de tre første årene av utdannelsen, har fått jobb, så vidt Akhtar vet.- Alle de jeg har hatt kontakt med, eller hørt om, har jobb, sier han.
Et drøyt halvt år før Akhtar var ferdig med utdannelsen, braket to fly inn i Tvillingtårnene i New York. Blant følgene av denne hendelsen var også dårlige tider i ingeniørbransjen. Det ble vanskeligere å få jobb.
- De som hadde mest erfaring, fikk selvfølgelig jobb før meg. Men nå er tidene blitt mye bedre, og det er mange jobber å søke på. Det er stillinger der ute. De søker etter elkraft-ingeniører, sier Akhtar, som forstår at nyutdannede ingeniører er mer ettertraktet enn en som ble uteksaminert for nesten fem år siden.
- Det er greit nok. Jeg forstår at de prioriterer dem over meg. Men det føles urettferdig at jeg har måttet vente så lenge.
Utdanning i veien for jobb
Han viser en CV som er oppstilt på en ryddig og oversiktelig måte. I høyre hjørne er et bilde av en dresskledd, smilende mann. Akhtar har vært på jobbsøkerkurs hos Aetat. Fra venner og bekjente får han høre at CV-en er fin og ryddig, til tross for at den mangler relevant yrkeserfaring.
- Høyere utdanning skulle sikre bedre jobb. Men høyere utdannelse fører til at jeg ikke får noen jobb.
- Faren min var veldig for at jeg tok høyere utdanning. Han ville jeg skulle få en god jobb. Han døde nå i fjor, uten at jeg fikk vist ham at jeg hadde fått en god jobb. Det sitter i hodet, sier Akhtar.
Men Akhtar har ikke bare problemer med å få seg ingeniørjobber. Han føler også at ingeniørutdannelsen ødelegger for andre jobber. Han får høre at han er overkvalifisert. Ingen potensielle arbeidstakere ønsker å ansette en person de tror vil forsvinne så snart han får seg en mer relevant jobb.
- Høyere utdanning skulle sikre bedre jobb. Men høyere utdannelse fører til at jeg ikke får noen jobb, sier Akhtar.
To kroner til utdannelse
Siden han ble uteksaminert av NTNU har Akhtar blant annet jobbet som avisbud og servitør. Det var som servitør at han sluttet å bruke sivilingeniørringen.- Hæ? Er du siv-ing? spurte en gjest sjokkert da han så at servitøren hadde ringen på fingeren.
- Det var flaut. Etter det tok jeg av meg ringen, forteller Akhtar.
En annen gang klaget en gjest på regningen. Da gjesten forlot restauranten i raseri, la han igjen to kroner i tips til Akhtar.
- Her har du to kroner til å kjøpe deg en utdannelse, sa gjesten sint, til en servitør som antakelig hadde lengre utdannelse enn ham selv.
Nå tar Akhtar, som er gift og har to små barn, sporadiske oppdrag som vikarlærer i matte og naturfag, og som tolk i urdu, mens han søker videre etter en jobb.
- Jeg søker og søker, men det skjer ingenting, sier Akhtar.
- Og jo mer tid som går, jo mindre er sjansen for å få en jobb.
