Det oppstår en hard kjerne egoister i studietiden. Men flertallet av studentene er bedre enn sitt rykte. Det sier NHHs første etikkprofessor og skuer mot Rådhusplassen. Monopolspillet er i gang.
Publisert: 18.02.07 kl. 00:03
Fakta:TESTET MED DIKTATORSPILL
Studiene av studenters og alminnelige menneskers holdninger til rettferdighet og fordeling, er basert på det såkalte diktatorspillet. Spillet gjennomføres anonymt, i et laboratorium, der deltagerne kobles sammen to og to via en PC. Hvert par får tildelt et beløp med reelle penger, mens den ene av de to (diktatoren) får bestemme hvordan pengene skal fordeles.Forskerne i Bergen la opp til en såkalt produksjonsfase i forkant, for å gjøre fordelingssituasjonen mest mulig reell. Deltagerne fikk da i oppgave å skrive av en tekst på PC og ble betalt for hvert ord. Hvor mye penger deltagerne tjente varierte, avhengig av hvor lenge de jobbet, hvor mange ord de skrev og hva slags tekst de tilfeldigvis fikk tildelt. De flittigste, og heldigste, studentene kunne tjene opptil et par tusenlapper.I fordelingsfasen ble deltagerne koblet sammen i par og fikk i oppgave å fordele pengene de hadde tjent sammen. Hvis person A hadde tjent 400 kroner, person B 1200 kroner, ble oppgaven å fordele 1600 kroner.Før fordelingen ble bestemt, fikk diktatorene vite hvor lenge den andre deltageren hadde jobbet, hvor mye hun hadde produsert og hvilken pris hun hadde fått pr. ord.Kilde: SILHUETTEN
Bilder:
Etter å ha vært en stund i arbeidsmarkedet, forsvinner den gruppen som ikke ville dele sine goder med andre da de var studenter her ved Handelshøyskolen, fastslår professor Alexander Cappelen og professorkollega Bertil Tungodden. TOR ERIK H. MATHIESEN
- Norges Handelshøyskole er ikke en indoktrineringsanstalt, som aler opp økonomer fôret på snever egoisme og ekstrem markedsliberalisme. Men samtidig er det viktig å stille spørsmål ved hva skolen gjør med dem som senere skal bli sentrale personer innen norsk næringsliv, politikk og samfunnsliv forøvrig. Kommer de ut med andre verdier enn da de begynte? Og i hvilken grad har undervisningen og skolens ideologi bidratt til dette?Ordene kommer fra Alexander W. Cappelen, leder av Senter for etikk og økonomi ved NHH. Mannen ble rett før nyttår utnevnt til Handelshøyskolens første professor i etikk og har bl.a. ansvaret for at alle ferske studenter ved NHH må gjennom et eget kurs i etikk.
Spiller monopol.
For å trekke våre noe høystemte, moralske problemstillinger ned på det planet de hører hjemme, har Aftenposten plassert ham og kollega Bertil Tungodden, professor og av NHHs institutt for samfunnsøkonomi ved et monopolspill i Handelshøyskolens kantine. Sammen leder de to også en forskergruppe som i flere år har studert betydningen av individuell adferd både fra et økonomisk og et filosofisk ståsted. Fra første terningkast går Cappelen hardt ut, etter i utgangspunktet å ha sikret seg kontroll med banken. Grådig grafser han til seg både Skarpsno og Slemdal i de innledende runder, mens Tungodden må ta til takke med Trondheimsveien. - NHH trekker til seg unge mennesker som er langt mindre rettferdighetsorienterte enn gjennomsnittet av befolkningen. Det må vi bare erkjenne. Så viser resultatene fra våre eksperimenter også at det vokser frem en relativt stor gruppe hardkokte egoister ved skolen i løpet av studietiden. Men andelen som er engasjert i rettferdighet og moralske spørsmål er minst tre ganger så stor. Og den holder seg på det nivået gjennom hele studiet, påpeker Tungodden. Cappelen retter blikket mot Rådhusplassen, selv om han allerede har investert hemningsløst i hus og hoteller på Oslos beste vestkant. Etikkprofessoren ser også sitt snitt til å sikre seg et fripass, i fall han skulle havne i fengsel.- Dette smaker av korrupsjon, mumler Tungodden, før motspilleren tar ordet:
Modererer seg.
- Den viktigste effekten av økonomistudiet dreier seg om hva folk oppfatter som rettferdig. I starten av stuidet er det to store grupper: De som er opptatt av et samfunn der man skal dele mest mulig likt, og de som mener at det mest rettferdige og effektive er å la markedet styre. Over tid modererer begge grupper seg. De likhetsorienterte aksepterer mer marked. De mener også økende grad at man har ansvar for å utnytte sitt eget talent og setter begreepet rettferdig foreling i sammenheng med dette. Samtyidig sliper liberalistene av seg den mest ekstreme troen på markedet og innser at noen former for ulikhet er uakseptable. Vi er spesielt fornøyd med at fokusetr på effektivtet, som vi har her på NHH, ikke fører til at elevene forveksler effektivitet og rettferdighet, sier han. De siste rundene er Tungodden kommet på offensiven, mens Cappelen må pantsette både hus og hoteller for å betale sin motspillers ublu fordringer. Et overraskende krav om å betale avdrag på studielån gjør vondt enda verre for en bunnskrapt professorkasse.
Mer generøse av å jobbe.
- Når våre økonomer har vært en stund i arbeidsmarkedet, så minker egoismen. Man blir mer generøs. Det har trolig sammenheng med at man har mer å rutte med. Og samtidig skrumper gruppen av egoister, som ikke ville dele med noen, inn til null. Med andre ord: Arbeidslivet ser ut til å virke mer sosialiserende i synet på rettferdig fordeling enn studietiden ved NHH. Cappelen er så godt som bankerott og kaster kortene, etter å ha havnet som ufrivillig hotellgjest på den Rådhusplassen han selv aldri fikk kloa i. Spillets vinner hoverer ikke. Derimot serverer kollega Tungodden et sentralt trekk fra studiene til ettertanke:- I de forsøkene vi har utført, kunne deltagerne anonymt og uten risiko for negative reaksjoner kare til seg en pen pott med reelle penger, uten å måtte dele med sin makker. Men det skjedde i svært liten grad. Det tilsier at folk flest, uansett hvilken gruppe man tilhører, er mer opptatt av rettferdig fordeling enn det de største kynikerne beskylder oss for å være. - Og mest rettferdighetsorienterte er kvinnene, legger Cappelen til.
