Ny teknologi har redusert fuskingen dramatisk og mer enn halvert strykprosenten blant studentene ved Institutt for informatikk i Oslo.
Fakta:"JOLY"
Et elektronisk plagiatsystem utviklet ved Institutt for informatikk. Prosjektet er sponset med 50 prosent av Universitetet i Oslos interne midler til fleksibel læring. Systemet ble innført i 2006. Laget av de tidligere masterstudentene Hanne Vibekk og Therese Steensen. Andre involverte er Christian K. Kielland og førsteamanuensis Arne Maus , samt Cato Morholt , som har videreutviklet systemet og satt det i drift.Flere masterstudenter ved instituttet jobber med videreutvikling av systemet.
- Jeg tror slike systemer kommer til å bli mer og mer vanlig som tiltak mot juks. Og det er gøy at oppgaven vår faktisk blir brukt, sier Hanne Vibekk beskjedent. Det er hun og tidligere medstudent Therese Sørensen som står bak den nye fuskefangeren, som er døpt Joly. Systemet fanger opp de ti vanligste måtene som studenter jukser med eksamensbesvarelser på. Det var del av masteroppgaven de to jentene leverte ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo i fjor. Og navnet, hentet fra vår mest kjente korrupsjonsjeger Eva Joly, er ikke tilfeldig valgt: - Vi syntes det passer bra, flirer de to jentene, som nå begge jobber med IT; den ene på Universitetet i Oslo, den andre i konsulentselskapet Accenture.
Enkelt å jukse.
- Mange av oppgavene til masterstudiet går igjen fra år til år. Det gjorde det enkelt å jukse. Dessuten var det vel vanlig å samarbeide litt for mye, sier Therese Sørensen om bakgrunnen for at de gikk løs på et slikt prosjekt. - Undersøkelser fra England viser at så mye som 30 prosent av studentene har fusket. Vi har ikke nøyaktige tall her, men jeg pleier å anslå mellom ti og tyve prosent, nærmere tyve enn ti, forteller førsteamanuensis Arne Maus ved IFI. Eller pleide å anslå; instituttets nye system for innlevering har nemlig redusert muligheten for fusk dramatisk.
Eksepsjonelt bra.
Maus karakteriserer systemet til Therese og Hanne som eksepsjonelt bra, og de to jentene fikk toppkarakter på oppgaven. Siden studenter sto bak, hadde de dessuten førstehåndserfaring med hvordan det best kunne legges til rette for brukerne:Når studentene leverer inn sine oppgaver, fungerer systemet slik at hver eneste innlevering blir sammenlignet med tidligere leverte oppgaver. Opptil en halv milliard sammenligninger summer gjennom databasen i løpet av et semester. - Hvis en oppgave er for lik en annen, markeres det, forteller Maus, og demonstrerer hvordan teknologien fungerer i praksis, på en tilfeldig gruppe innleverte oppgaver. Denne gangen ble det ingen utslag, det er ganske uvanlig, påpeker førsteamanuensen og advarer: Hvis
du har funnet det på Internett, kan
vi finne det på Internett.
Må sjekkes manuelt.
Samtidig understreker han at ingen teknologi er feilfri. - Det å dømme studentene utelukkende på basis av et sånt system ville være hårreisende, både etisk og juridisk. Så alt systemet fanger opp sjekkes manuelt, forklarer Maus og fortsetter: - Hvis det fortsatt er mistanke om fusk, blir studenten innkalt for å forklare oppgaven. Og hvis han eller hun ikke skjønner bæret av sin egen oppgave er det jo merkelig.
Preventiv effekt.
Systemets symbol, en aggressivt utseende ugle, minner studentene om alvoret. Og de vet de at de blir sett. - Det preventive er det viktigste, mener Maus. Det at studentene tar fuskefangeren på alvor og innser at de må jobbe selv, viser seg også på eksamensresultatene. - Vi har redusert strykprosenten fra over 20 til 8,5. Jeg kan ikke tenke på noen annen grunn enn Joly. Før la vi opp nivået på eksamensoppgavene etter nivået på de obligatoriske oppgavene. Slik ble indirekte de ærlige studentene rammet av jukset ved at eksamen ble vanskeligere. Sånn sett kommer systemet alle til gode, sier Arne Maus.
Se også side 10, der jobbekspertene svarer på spørsmål om juks.
