Kravene til å få oppgavene unna er blitt så høye at vi dropper de små, uformelle samtalene med kollegene på jobben. Det går på produktiviteten løs. Hardest rammes småbarnsforeldre, som allerede er i tidsklemma. -Snakk mer med kollegene og gjør en bedre jobb, sier den danske forskeren Mie Femø Nielsen.
Samtaler. -Det er grenser for hvor mye mer sitronen kan presses, sier Mie Femø Nielsen, universitetslektor i dansk ved Københavns Universitet.Hun er samtaleforsker og analyserer alt fra politiske TV-debatter til hvordan vi kommuniserer med hverandre i arbeidslivet.I sin avhandling til Ph.D.-graden, skrev hun om kommunikasjonen i avdelingsmøtene i bedrifter.
Høyere tempo
-Tempoet i arbeidslivet skrus mer og mer opp; både våre arbeidsgivere og vi selv forlanger mer og mer av oss. Det fører til at vi sorterer bort småprat med kollegene, de små samtalene ved kaffemaskinen, ved beholderen med drikkevann, ved posthyllene eller i kantinen, sier Femø Nielsen etter årelang observasjon i bedrifter og organisasjoner.-De personlige relasjonene vi har til hverandre, skapes gjennom samtaler. Det motsatte ser vi når vennskap ebber ut: Samtalene forsvinner, vi slutter å snakke sammen, slutter å ringe hverandre, sier hun.-Man skal ikke betrakte "small talk" på jobben som overfladisk: Også de små, uformelle samtalene bygger relasjoner mellom oss, de gir oss idéer og bakgrunn for å tenke på det vi holder på med i arbeidet. Det er jo sjelden vi treffer et nytt menneske og går rett på de dypeste samtalene, mener Femø Nielsen. Hvis vi derimot kjenner og stoler på hverandre, går vi rett på.Hun trekker en parallell til den danske filosof og dikter Søren Kierkegaard (1813-55), som stinn av angst og tungsinn rev av seg bøker i et halsbrekkende tempo:-Hver morgen gikk han ut i Københavns gater og snakket med mennesker om løst og fast, med høy og lav. Og først når han hadde gjort dét, gikk han hjem og skrev sine "tunge" verker. Samtalene fylte ham opp mentalt, og først da kunne han skrive.
Noen å gå til
-Når man har skapt en relasjon til et menneske, har man én å gå til. På arbeidsplassen betyr det at du har noen å diskutere for eksempel en krevende oppgave eller en besværlig kunde med.Småpraten har også en annen funksjon: Den bringer videre uformell informasjon om organisasjonen vi jobber i, alt som ikke står på intranettet og oppslagstavlene i huset. Jo mer følsomt et emne er, jo mer henvises det til den muntlige kommunikasjonen.Når vi slutter å snakke sammen, synker produktiviteten, hevder Femø Nielsen, og nevner et eksempel fra en amerikansk bedrift hun kjenner: Sjefen syntes undersåttene for ofte og for lenge sto og sludret rundt beholderen med drikkevann, så i et anfall av handlekraft, fjernet han den.Til sin store forundring måtte han etterpå konstatere at effektiviteten slett ikke steg, men sank.Vannbeholderen kom raskt tilbake på plass - og produktiviteten steg til gammelt nivå igjen.
Enorm respons
Mie Femø Nielsen fikk en storm av henvendelser via telefon, brev, e-post og fra radio og TV da hun tidligere i høst tok opp "småpratens død" i et intervju med en dansk avis.-Jeg legger jo merke til at det ikke er noen som sier meg imot, sier hun.-Hvordan reagerer bedrifts-lederne?-De er i ferd med å få opp øynene! Selv kan de bidra med å skape rom for den uformelle samtalen ved kaffemaskinen eller vannbeholderen, og ved å gå foran med et godt eksempel, ved å kommunisere åpent og synlig med medarbeiderne. Hvem som oftest dropper småpraten med kollegene?Jo, det er småbarnsforeldrene, som hver eneste dag legger kabal som besatt for å få tid nok til jobben, tid nok til ungene og tid nok til den de deler brødfjelen med.-Småbarnsforeldrene er en effektiv og flittig gruppe i befolkningen. Det er jo bra at de er effektive, men det er skummelt når de slutter å snakke sammen, sier Mie Femø Nielsen.-Men det må da være en grense for hvor mye av arbeidstiden vi skal bruke til å snakke sammen, før også dét går ut over produktiviteten?
Sladder
-Det er neppe noe stort problem. Det regulerer seg selv; vi har alle noe vi skal rekke, og de fleste av oss har faktisk også et ønske om å være effektive.-Er det ingen negative følger av praten kolleger imellom?-Det blir negativt hvis den personlige samtalen brukes til ondsinnet sladder, til bakvaskelse.Utenfor Femø Nielsens kontor på universitetet sitter, står og går studentene og snakker med hverandre.Ennå en stund.
