Velsigner 9000 kyllinger i timen

Elverum/Hamar

- Fast jobb for meg betyr å bli selvstendig, sier Ahmed Haji Mohamud (39), og smiler for tiende gang.

For et halvt år siden var han arbeidsledig. Nå vikarierer han på femte måneden som halalslakter på Nortura kyllingslakteri. Jobben hans er å velsigne kyllinger, 9000 i timen.

Han tar på hver eneste med et «Allah o Akbar» (Gud er stor), rett før fjærkreet møter kniven på samlebåndet.

Vikariatet er gjennom Manpower, men fra mars blir stillingen fast, og hans.

Vinn-vinn.

Det er takket være et uvanlig samarbeid mellom Flyktningkontoret i Hamar kommune og Manpower. «Veien til fast jobb (går gjennom vikariat)» med oppstart i fjor høst. Prosjektet kom i stand etter en appell om hjelp fra leder for Flyktningkontoret, Farahnaz Barami. Hun var lei av at arbeidsklare flyktninger ble gående på arbeidsmarkedstiltak eller som pratikanter, uten jobb.

–Vi var i manko på folk. De satt på folk klare for arbeidsmarkedet, oppsummerer distriktssjef i Manpower Hedmark og Oppland, Tore Nybakk.

Han sier vikarbyrået fortsatt har tilsig på oppdrag innen produksjon, lager og logistikk. Foreløpig er Mohamud den første som får fast jobb gjennom prosjektet. To andre står i vikariater, mens syv nye er på vei inn.

–Flyktninger er sjeleglad for et jobbtilbud som etniske nordmenn ofte vil kvie seg for. Vi driver ikke sosialhjelp i Manpower, vi skal tjene penger. Når disse flyktningene blir valgt, er det fordi de er arbeidsvillige. Veldig arbeidsvillige, sier Arild Sundsby fra Manpowers distriktskontor.

For Mohamud er fast inntekt viktigere enn noe annet.

Han må nemlig tjene minst 240000 kroner for å søke om å få konen sin og de to barna fra krigsherjede Mogadishu i Somalia hjem til seg på Hamar. Det er tre år siden han så dem sist, fem år siden han flyktet.

Stiller svakest.

I 2007, da AS Norge fortsatt gikk for full maskin, sto hver tredje flyktning uten jobb eller studier, selv etter fullført introduksjonsordning. Nå er situasjonen på arbeidsmarkedet for flyktninger enda tøffere. Arbeidsledigheten er ventet å vokse med 100000 innen årsskiftet. Og flyktninger stiller bakerst i ledighetskøen.

Sosialhjelp.

–Alternativet for Ahmed ville vært sosialhjelp eller praksisplass gjennom Nav, sier Barami fra Flyktningkontoret. Hun mener vikarjobber er å foretrekke fremfor praksisplasser, fordi sjansen for å få fast jobb er større:

–Vedkommende er i vikariat fordi firmaet har et reelt behov og ikke bare fordi de skal ta imot noen praktikanter. De er attraktive på grunn av sin kompetanse, ikke på grunn av lønnsmidlene fra Nav eller sin bakgrunn. Det gjelder på godt og vondt.

Skreddersyr kurs.

Fra i høst har Flyktningkontoret skreddersydd kurs i introduksjonsordningen etter de vikarbehovene som Manpower melder om. Nytt av året er et kantinekurs for 16 personer. Vikarbyrået venter kantineoppdrag.

–Er vikarbyråer veien å gå for få sysselsatt flyktninger i norske kommuner?

–Jeg tror man må følge flere spor, og spre tiltaksviften bredt. Men jo nærmere man klarer å koble lokal næringsstruktur og behovet for arbeidskraft med kommunens opplæringsvirksomhet for flyktninger, jo bedre er det, sier forskningsleder Hanne Kavli fra Fafo. Hun ledet evalueringen av Introduksjonsordningen for flyktninger i 2007.

Fagsjef for Bemanningsbransjen i NHO Service, Even Hagelien, sier fokus har snudd i bransjen i takt med konjunkturomslaget fra å mette det skrikende behovet etter arbeidskraft i næringslivet til å hjelpe arbeidsledige inn på arbeidsmarkedet.

–Det er viktig for oss å vise at bemanningsbransjen har en samfunnsfunksjon og er en god samarbeidspartner for det offentlige. Vi er ikke i konkurranse med Nav, men vi kan supplere Nav, fordi vi har utstrakt kontakt med næringslivet og stor erfaring i å se muligheter for folk, sier Hagelien.

Før Mohamud flyktet for fem år siden, var han oppsynsmann i fiskenæringen i Mogadishu.

Om han hadde trodd at han skulle bli halalkyllingslakter til slutt? Han slår seg på knærne:

–I Somalia har vi ikke sånn produksjon av kylling, men sånn er livet, gliser han.