– Jeg ringte rundt og dro rundt til bedrifter for å skaffe meg lærlingplass. Men alle jeg spurte, sa at det ikke lønte seg å ta inn lærlinger, sier Ida Engebråten (19), som er i gang med sitt tredje år på Elvebakken videregående.

Reaksjonene fra bransjen har ikke uteblitt etter at alle gullsmedelevene som gikk opp til svenneprøven ved Elvebakken videregående i fjor strøk.

For lite praksis

Håndverkerne mener at dagens håndverksutdanning i for liten grad prioriterer praksis.

– Dette startet ved innføringen av Reform-94 og ble forsterket med Kunnskapsløftet, der det ble tatt dyrebar tid fra den praktiske opplæringen.

- Håndverksfag må læres ved praktisk arbeid og mye øvelse, sier gullsmedmester og oldermann i Oslo Gullsmedlaug, Marianne C. Reimers.

Forstår kritikken

Avdelingsleder Jorunn Kristoffersen og gullsmedlærer Mayen Schøyen ved Elvebakken skole er klare på at fjorårets stryktall ikke er representative for elevenes kvalitet. De viser til at de i de tre foregående årene bare hadde to stryk på 16 svenneprøver.

Kristoffersen og Schøyen har likevel forståelse for noe av kritikken fra gullsmedbransjen.

– Problemet er at mange ikke får lærlingplass, og disse elevene får for lite praksis før de tar svenneprøven, sier Schøyen.

Skal du søke jobb? Sjekk våre guider:

Mangler lærlingplass

I dag er det slik at elever som ikke får lærlingplass i stedet får et års praktisk opplæring i faget på skolen. De får dermed ett år mindre enn lærlingene som er ute i bedrift i to år.

Et utvalg ledet av Rolf Jørn Karlsen, sjefen for Samarbeidsrådet for Yrkesopplæring i Norge, har gjennomgått den norske fag- og yrkesopplæringen. Utredningen er nå ute på høring.

- En hovedutfordring for utvalget har vært å finne løsninger som gjør at flere kan nå den kompetansen som kreves for å få fag- eller svennebrev samtidig med at arbeidslivets krav til kompetanse hos fagutdannede øker, sier utvalgsleder Rolf Jørn Karlsen.

Foreslår to års praksis

Karlsen-utvalget foreslår blant annet at elever som ikke får lærlingplass skal få to års praksis på skolen, før de går opp til svenneprøven.

Dette håper både elever, lærere og bransjen skal bli en realitet. Men det aller beste er selvsagt om flere får muligheten til å være i lære ute i bedrift.

- Dårligere nivå

Gullsmedmester Erik Øiesvold har i løpet av de siste 30 årene utdannet mer enn 30 lærlinger. Han mener at det håndverksmessige nivået er vesentlig dårligere enn for 10-15 år siden.

–Jeg driver med lærlinger mest av idealistiske årsaker, og har derfor ikke finregnet på det kostnadsmessige ved det.

Men dersom det blir enda vanskeligere å finne kvalifiserte lærlinger enn det er nå, er jeg redd for at jeg også må gi meg, sier Øiesvold.

- Tidlig å slutte klokken 14

Det kunne godt vært enda mer praktisk jobbing, mener Ida Engebråten. Det er tidlig å slutte av hver dag klokken 14, og det blir lite med bare et år med praksis på skolen før svenneprøven.

Selv om hun føler at hun får mye nyttig veiledning av lærerne på skolen, ville Engebråten aller helst vært lærling ute i bedrift.

Hopper av utdanningen

En annen av elevene, Eirin Midtskogseter (17), tror at hun kommer til å hoppe av gullsmedutdanningen etter to år på videregående.

–Det kan virke som om det ikke går an å få lærlingplass, hvis man ikke kjenner noen. Og det er lite med bare ett år med praksis på skolen før svenneprøven, sier Midtskogseter.

Derfor er Midtskogseters plan å ta allmennfaglig påbygning, før hun gyver løs på smykkedesignstudium.