Professor Mahmood Arai og førsteamanuensis Peter Skogmann Thoursie ved Stockholms universitet gransket hva som skjedde på inntektssiden med innvandrere fra Asia, Afrika og utvalgte østeuropeiske land som skiftet til et svenskklingende navn i perioden 1991-2000.
Blant de 641 personene det gjelder var inntektsøkningen i gjennomsnitt 141 prosent etter skifte av etternavn, skriver forskning.no.
Lettere å få jobb
Forskerne antar at inntektsøkningen skyldes at personene har kommet i arbeid, og at navneskiftet har gjort det lettere for dem å få jobb.
Resultatene er presentert i siste utgave av det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet Journal of Labor Economics.
Økningen størst blant kvinner
Inntektsøkningen er tydeligst
for lave inntekter og effekten er sterkest hos kvinner.
- Det finnes et assimilasjonstrykk. Om det er finere å hete Rønning enn Mahmood, så må innvandrerne forholde seg til det, sier Arai til forskning.no.
Arai viser til andre forsøk som er gjort der identiske CV-er sendes inn til arbeidsgivere under ulike navn, og der resultatet er at personer med «fremmede» navn systematisk ikke kalles inn.
Nysgjerrig på lønnen din om ti år?
- Relevant for Norge
Forskningsleder Hanne C. Kavli ved den norske forskningsstiftelsen Fafo antar at forskning fra svenske forhold i stor grad er relevante også for Norge, med den forskjell at Sverige har hatt en større innvandrerbefolkning over en lengre periode.
Hun mener at debatten om integrering og diskrimenering er tjent med å få frem håndfaste, dokumentbare tall.
- Veldig ofte blir disse diskusjonene nettopp det - diskusjoner der man drøfter om den ene eller andre virkelighetsoppfatningen er den korrekte, sier Kavli.
Det svenske studiet gir sterke indikasjoner på at det lønner seg å hete Hansen i stedet for Mahmood.
Kommentarer