Lars Gjertsen trekker ned pådraget, og toget ruller ut av perrongen. Mens han sitter foran i førersetet og glir gjennom landskapet, kjenner han følelsen av frihet bre seg i kroppen.

Første gang han fikk kjøre tog i praksisperioden ble han plassert i førersetet av et godstog som veide 600 tonn. I hånden holdt han rundt en spak som var herre over 6900 hestekrefter.

–Etter prøveturen kom jeg tilbake med et glis om munnen, sier Gjertsen og smiler.

Nye utfordringer

Etter to års utdanning til lokomotivfører, kjører han nå NSBs passasjertog i Oslo og omegn. Den tidligere sykepleieren hadde steget i gradene og jobbet som kvalitetssjef i et privat helseforetak da han bestemte seg for å endre kurs.

–Jeg fikk ikke de utfordringene jeg ville ha på jobb, og jeg hadde fire kamerater som alle var lokomotivførere. De hadde sagt i mange år at de likte jobben sin så godt.

Gjertsen så tilfeldigvis en reklameplakat der NSB søkte etter lokomotivførere. Han sendte inn en søknad, og var ikke i tvil da han fikk tilbud om å begynne på Jernbaneskolen.

–Jeg tenkte at hvis jeg skal gjøre noe jeg har drømt om, må jeg gjøre det nå, sier 41-åringen.

Les om andre som har hoppet av karrieren:

Imponert

Han er blitt veldig imponert over hva jobben som lokomotivfører krever.

–Det er lett å tenke at lokomotivførere bare sitter der og trekker opp og ned på en spake. Men det er mye ansvar som følger med i jobben. Den kan sammenlignes med å være pilot, mener Gjertsen, og viser frem knapper og spaker på kontrollpanelet foran ham.

–Du har gått fra et typisk kvinnedominert yrke til et mannsdominert. Hvordan var den overgangen?

–Jeg har aldri tenkt så mye på hva som er typiske kvinne- og mannsdominerte yrker, sier Gjertsen, men vedgår at kommunikasjonen på jobb er mer direkte i den nye jobben.

–Jeg vet ikke om det skyldes at menn er overrepresentert blant lokomotivførerne, men jeg synes det er en tydeligere og mer direkte kommunikasjon her enn på min forrige arbeidsplass. Dessuten er fagforeningen veldig engasjert, og jeg føler meg generelt svært godt tatt vare på både av foreningen og av NSB, sier Gjertsen.

Betalt utdanning

Han har fått overraskende få kommentarer om å ha byttet sykepleierfrakk og helsesko med hestekrefter og jern.

–Familien har støttet valget mitt fullt ut, selv om inntekten ble redusert en del mens jeg utdannet meg. Det var likevel avgjørende at NSB betalte lønn under utdannelsen.

Han tror mange ikke tør å gjøre det de virkelig vil fordi de lar seg styre mer av penger og vellykkethet enn ønsket om å gjøre det de egentlig vil.

–Hvis det er noe du ønsker å gjøre, så streb etter det. Alt annet blir bare en erstatning, sier Gjertsen.