Les også:
Gulnara Jakhjarova (42) fra Kasakhstan hadde endelig fått oppholdstillatelse etter mer enn fire slitsomme og usikre år på asylmottak.
Sammen med tenåringsdatteren hadde hun fått komme til Asker, og det var her hun oppdaget at det sto Nycomed på en bygning ikke så langt fra togstasjonen. Hun kjente godt til det internasjonale varemerket, som tidligere apotekansatt i hjemlandet.
–Håpløst
–Det var noe av det aller første jeg la merke til i Asker, og jeg begynte å drømme om å få jobbe der. Men jeg tenkte at det sikkert ville være helt håpløst, fordi jeg ikke kunne språket, forteller Jakhjarova.
Hun måtte forlate Kasakhstan, fordi hun tilhører den forfulgte folkegruppen uighurer.
Men fra hjemlandet hadde hun altså apotekerfaring fra sykehus, i tillegg til utdannelse innen kjemi. Datteren hennes lærte seg raskt språket på skolen, og Jakhjarova plukket også opp noe norsk i løpet av denne tiden.
Men hun fikk ikke undervisning i norsk før for et år siden, da hun begynte i det obligatoriske introduksjonsprogrammet for flyktninger.
I løpet av dette programmet skal alle ha språkpraksis i en bedrift. Unni Strandenes er lærer på Folkeuniversitetet i Asker, som gjennomfører kommunens introduksjonsprogram. Hun forteller at de i samarbeid med deltagerne finner de ut hvor den enkelte ønsker å være, og i hva slags bedrift de vil kunne fungere i.
SJEKK VÅRE JOBB-GUIDER:
Ville til Nycomed
–Jeg fortalte at jeg ville jobbe på et apotek, og fikk først praksis der. Men snart spurte jeg om vi kunne skrive én søknad til – til Nycomed, forteller Jakhjarova.
Dermed tok Strandenes kontakt med Nycomed, og det ble holdt et møte om mulighetene for om Jakhjarova kunne få en praksisdag i uken også hos dem.
–Vi syntes det hørtes spennende ut. Vi fikk høre at hun hadde kjemibakgrunn, og så på dette som en fin mulighet til å gjøre en innsats i samfunnet, samtidig som vi fikk noe igjen for det selv, forteller analysesjef i Nycomed, Finn Tennøe.
Les også:
Praksis en dag i uken
Jakhjarova fikk komme en dag i uken, men Tennøe forteller at han så på det som lite sannsynlig at det ville bli noe mer ut av dette arbeidsforholdet.
Men Jakhjarova kastet seg over oppgavene, og fikk vist at hun hadde kompetansen Nycomed trengte.
Nå har hun et nesten fem måneders vikariat hos Nycomed, og har tatt permisjon fra introduksjonskurset. På denne måten sparer det offentlige penger, og Jakhjarova får lære om norsk språk og samfunnsliv på den best tenkelig måten – på en arbeidsplass med norske kolleger.
Vellykket
Etter bare et år med språkopplæring snakker og forstår Jakhjarova det norske språket godt. Og Tennøe forteller at Jakhjarova gikk svært systematisk til verks, for å lære seg språket.
–Gulnara noterte ord og uttrykk som hun var usikker på, og så gikk hun hjem og slo dem opp. Nå er det fagterminologien hun må begynne å jobbe med, forteller Tennøe.
Kjemibakgrunn
Selv om Jakhjarova hadde kjemibakgrunn, var det vanskelig for Tennøe å forstå akkurat hva slags kompetanse hun faktisk hadde, ut fra papirene hennes.
–Men etter hvert har vi kunnet gi henne mer ansvar, og utvidet arbeidsområdet – og dét viser at dette har vært vellykket. Nå forventer vi selvsagt det samme av Gulnara som av alle de andre som jobber her, sier Tennøe, med et smil i retning Jakhjarova.
Ikke den eneste
Jakhjarova er et godt eksempel på en målbevisst flyktning, som raskt forsto at det lønte seg å selv ta grep om sin egen situasjon. Men Unni Strandenes kan fortelle at Jakhjarova er langt fra den eneste programdeltageren i Asker som har lykkes.
–Flyktninger har vidt forskjellige bakgrunner, de kan være både akademikere og analfabeter. Men vi må ta utgangspunkt i den enkeltes kompetanse, og målsetningen er selvsagt jobb, jobb, jobb, forteller Strandenes.
