Utdanningsrevolusjonen når ikke alle. Norsk økonomi er på vei mot en fremtid der en stor del av arbeidskraften fortsatt har grunnskolen som eneste utdanning.

I 2030 vil nesten hver nesten fjerde person i alderen 16–74 år bare ha grunnskolen. Dette er en lavere andel enn i 2007, men i antall vil gruppen likevel øke fra 947.000 til 959.000 personer fordi befolkningen øker.

I alt vil det være knapt 4,1 millioner personer i aldersgruppen 16–74 år i 2030.

Det ser dermed ikke ut til at gruppen med bare grunnskole gradvis forsvinner ut av den yrkesaktive aldersgruppen etter som årene går. Gruppen får nyrekruttering fra dagens unge.

Årsaken er at mange dropper ut av videregående skole. Guttene er i flertall.

- Problematisk

Rådgiver Jorunn Furuberg i arbeids- og velferdsetaten Nav har fremskrevet befolkningen etter kjønn og utdanning til 2030. Forutsetningen er at de ulike aldersgruppene utdanner seg eller dropper ut slik de har gjort i årene 2002–2006. Dette er kombinert med befolkningsfremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå.

–Utdanning er en beskyttelse mot å havne utenfor arbeidsmarkedet. Derfor er det problematisk at vi i fremtiden får så mange med bare grunnskole, sier direktør Tor Saglie i arbeids- og velferdsetaten Nav.

Mange ledige uten utdanning

Han viser til at Norge er blant landene med høyest relativ forskjell i ledighet etter utdanning.

–Den registrerte ledigheten for de med bare grunnskole var i februar 4,6 prosent. For de med bare videregående var den 2 prosent, sier Saglie.

For personer med høyere utdanning var ledigheten bare 1 prosent.

Få jobbnyheter på e-post: Meld deg på vårt nyhetsbrev her!

Dropper ut

Av dem som i 2002 startet med videregående utdannelse, hadde 38 prosent av guttene ikke fullført med studiekompetanse eller yrkeskompetanse fem år senere. Blant jentene var andelen som ikke hadde fullført, 26 prosent fem år etter starten.

Saglie sier en god del tar opp igjen videregående senere, slik at andelen med bare grunnskole i et årskull ender opp rundt 20 prosent. Han tror gruppen med bare grunnskole, vil få det enda tøffere i årene fremover.

–Vi vet at etterspørselen etter denne typen arbeidskraft vil synke kraftig, sier han.

Han mener derfor det er viktig å gripe fatt i dem som dropper ut.

–Det er svært lønnsomt å investere i å få flere gjennom videregående skole. Både skolene og Nav må ha tett oppfølging av de som dropper ut. Også oppfølgingstjenesten spiller en viktig rolle, sier Saglie.

Mer høyere utdanning

Samtidig som gruppen med bare grunnskole stiger litt i antall, synker antallet personer med bare videregående frem mot 2030. Dette skyldes blant annet at flere som først har fullført videregående høyere utdanning, fortsetter på universiteter og høyskoler.

Gruppene med høyere utdanning vil stige kraftig til 2030, og dermed ta unna mye av de nye unge som kommer inn i utdanningssystemet. Hver tredje i alderen 16–74 år vil ha høyere utdanning i 2030, gitt forutsetningene i Furubergs fremskriving. Det tilsvarer drøyt 1,3 millioner personer.

Utdanningsnivået vil stige kraftig. Men det skjer ikke ved at alle tar mer utdanning, eller ved at bunnen hever seg. Fremskrivingen fra Nav tyder heller på at mange flere beveger seg helt til topps, mens like mange blir igjen på bunnen.