Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Øyvind Erga Skjeseth på Universitetet i Bergen der han er ferdig med det tredje studieåret på jusstudiet. Han kommer fra en familie der skrivelysten er utbredt.

    FOTO: ANDERS JORDET

Jusstudent skrev eksamen på rim

- Det funket, sier jusstudent Øyvind Erga Skjeseth etter at han besvarte en oppgave i Rettshistorie i form av et dikt.


Den unge jusstudentens originale besvarelse i faget Rettshistorie og komparativ rett har vakt en smule oppsikt i jusmiljøet ved Universitetet i Bergen.

Det er ikke ofte at studentene beveger seg utenfor den tradisjonelle og nøkterne formen. Det gjorde Skjeseth, og han har fått utallige positive reaksjoner fra medstudenter og lærerkreftene i Bergen.

Ikke første gang

Han forteller at mange har minnet ham om at forfatteren, filosofen og fjellklatreren Peter Wessel Zapffe i sin tid gjorde noe av det samme.

Oppgaven var: «Drøft hvordan profesjonaliseringen kan fremme og være til hinder for en internasjonalisering av retten. Bruk eksempler fra både den norske og andre europeiske rettskulturer».


Interessert i jobbnyheter?

Meld deg på Aftenposten JOBBs nyhetsbrev!


–Hvordan fikk du ideen?

–Studiemodellen her i Bergen er preget av at vi må levere mange oppgaver i løpet av semestrene for å vise at vi kan løse juridiske problemer.

- Da det gikk mot innlevering av den siste oppgaven i mitt tredje studieår, sa jeg nærmest på fleip til andre at det skulle vært moro å levere oppgaven på rim. Jeg smakte litt på det, og fikk det til å funke med verseformen, sier Skjeseth. En god avveksling i et langt og til tider tørt studium.

–Og reaksjonene?

–Veldig positive, kanskje mest i lærermiljøene, sier den unge jusstudenten. Han har ikke skrevet dikt før, men har avlevert enkelte mindre tekster til revyer og lignende.

Jusprofessor Jørn Øyrehagen er ansvarlig for det aktuelle kurset. Han bekrefter overfor bladet Juristkontakt at Skjeseths oppgave er godkjent. Oppgaven er innholdsmessig nesten like god som versefoten, mener Øyrehagen.

Lange linjer

Skjeseth trekker i verseform linjene fra tiden før år 1300, da «retten startet som ad hoc», via Magnus Lagabøtes landslov gjennom middelalderen, den sterkere kongemakten og frem til våre dager. «Norsk rett (kan) fremstå ganske sterk selv om reglene fra EU går berserk», skriver Skjeseth.

Vakte oppsikt

Filosofen og juristen Zapffe tok sin juridiske embetseksamen i Oslo i 1923. Også den gang vakte det oppsikt da han leverte en av sine besvarelser i form av et dikt.

Overskriften lød «Om Præjudicater». Studenten Zapffe ble lagt merke til på flere måter. Det gikk en historie om at han engang klatret opp en av søylene ved inngangen til den ærverdige universitetsbygningen i Oslo sentrum.

Kommentarer

Ledige Stillinger

Siste fra seksjon

«Et præjudikat er en høiesteretsdom –stort mere man kan ikke sige derom. » Peter Wessel Zapffe (1899-1990)

«Gjennom studier av rettens historikk er det sjelden rom for strofer med lyrikk I de kommende små vers Skal jeg som jusstudent til pers For jeg vil heller ha substans enn retorikk». ... Magnus Lagabøtes landslov ble en hit Selv om retten først ble endret litt om litt Kirken viket litt av plassen Kongen samlet mynt i kassen Verdslig rett var blitt en heftig parasitt ... Per i dag kan norsk rett fremstå ganske sterk Selv om reglene fra EU går berserk Men studenter reiser ut Bort svinner preg av Liv og Knut De kommer hjem og synes odel er no’ herk» fakta

Profilerte selskaper

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

 
 
 
 

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger