Rett før helgen ble det kjent at de 12.000 ansatte i dagligvarekjeden ICA ikke får julebord i år. Den nye sjefen Antonio Soares jobber på spreng med å få skakkjørte ICA på beina igjen.

– Gjennom årene etablerte det seg dessverre en kultur som aksepterte at ting gikk dårlig. Til overmål ble det brukt penger på fest og moro. Det sier seg selv at det ikke er bra, sier informasjonsdirektør Bjørn Takle Friis til Dagligvarehandelen.

Også andre bedrifter som har hatt et tøft år bremser julefeiringen, viser en rundspørring Aftenposten har gjort blant noen av disse.

Betaler selv.

Det er flere år siden de SAS-ansatte har fått julebord betalt fullt og helt av bedriften.

– Det blir ikke noe SAS-julebord i år. Men hvis de ulike avdelingene ønsker det, kan de arrangere sitt eget julebord. Da må de ansatte i så fall dekke det selv, sier informasjonssjef Knut Morten Johansen i SAS.

Han påpeker at flyselskapet sliter økonomisk.

– Vi har ansatte som har vært nødt til å gå, og det vil derfor være en dårlig signaleffekt å arrangere dyre fester. Det er stor forståelse for dette. Vi opplever et sterkt samhold blant de ansatte i en vanskelig tid, og man godtar å betale selv for gleden det er å møtes sosialt, sier han.

For dyrt med årsfest.

Mediebransjen slikker sine sår etter finanskrisen, og kutter i julefeiringen.

– Det blir som i fjor. De ansatte i Oslo og Bergen arrangerer julebord på eget initiativ. De må dekke det meste av utgiftene selv, men med litt økonomisk støtte, sier informasjonsdirektør Rune Indrøy i TV 2.

TV 2 har aldri hatt et tradisjonelt julebord. I stedet har det vært en årsfest for samtlige ansatte.

– Det er veldig kostbart å samle så mange på et sted, med blant annet fly og overnatting for de tilreisende. Det tar seg ikke ut å bruke penger på dette med de økonomiske utfordringene vi har – og samtidig som vi må redusere med 130 stillinger, sier han.

Sparer til jubileum.

Aftenposten hadde julebord for de ansatte i fjor, men ikke i år.

– Nei, vi skal ikke ha julebord i år. Dette har sin årsak i den vanskelige økonomiske situasjonen og det faktum at en del har måttet forlate oss. Vi har også valgt å spare til en skikkelig feiring av Aftenpostens 150-års jubileum i mai, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund.

Bokhandlerkjeden Norli skal ha julemarkering til lav kostnad.

– Vi tar ikke julebordet helt bort; vi ønsker å gjøre stas på de ansatte på slutten av året. Men det blir en nøktern markering, noe det er stor forståelse for i og med den situasjonen vi er i, sier administrerende direktør Nils Sund i Norli.

Spleiselag.

Industribedriftene Hydro og Kongsberg Automotive kjører begge moderate juletilstelninger.

– Vi skal ha et svært nøkternt julebord i egne lokaler. De ansatte og bedriften deler på regningen. Vi har aldri lagt listen spesielt høyt på våre julebord. Ikke minst når vi nedbemanner og kutter kostnader, er det viktig med en dempet julefeiring, sier direktør Ronny Lie i Kongsberg Automotive.

– Det blir en nøktern julemiddag i kantinen. Julebord har vi ikke hatt på svært lenge. Ellers er det mye opp til de ulike Hydro-selskapene lokalt hva de vil gjøre. Men det blir nok ikke slått på stortrommen rundt omkring, sier informasjonssjef Thomas Knutzen i Hydro.

– Fornuftig å bremse

– Undersøkelser viser at sosiale arrangementer som julebord er blant de tingene bedrifter i krise kutter først – ikke bare i Norge men i hele Europa, sier Even Bolstad, daglig leder i HR-Norge og viser blant annet til en analyse HR-Norge gjorde sammen med Boston Consulting Group tidligere i år.

HR-Norge er en organisasjon som blant annet driver rådgivning innen ledelse og personal. Bolstad synes det er fornuftig å tråkke litt på bremsen når det gjelder julebord i bedrifter som sliter i motvind.

– Det går an å ha de hyggelig uten at det koster det hvite ut av øyet for virksomheten. Det sender gale signaler hvis det er fullt av drikkebonger på julebordet, samtidig som kolleger må gå, sier Bolstad.

Han påpeker likevel at det er viktig å beholde de sosiale lommene, som et julebord representerer, også når det er vanskelige tider og tøffe utsikter.

– Man må kunne prøve å ha det hyggelig og motivere ansatte også i nedgangstider, sier han.

Han peker på at det er store ulikheter i kostnadene.

– Offentlig sektor har alltid kjørt en nøktern linje på julebordene sine, sier Bolstad.