–Arbeidstagerne og arbeidsgiverne må være med på å betale noe mer av sykefraværet for å få bukt med økningen vi nå ser. Ellers undergraver vi hele velferdssamfunnet og kommer på etterskudd med alt mulig annet. Se på pengemangelen til skoler, eldre, veier og tog, mener tidligere Ap-statsråd, Matz Sandman.

Han var en av de nye politiske stjernene i Arbeiderpartiet tidlig på 1990-tallet og ledet senere det såkalte Sandman-utvalget, som for snart 10 år siden fremla forslag for å få ned sykefraværet og økningen i uføretrygden.

Allerede i vikingtiden var sykefraværet omdiskutert. –Den første henvisningen til sykelønn fant jeg i Gulatingsloven. Der sto det at den som skader en annen, skal betale bøter så lenge det er skorpe på såret, sier Sandman.

–Når noen i dag tar opp det økende sykefraværet, går andre helt i vranglås. Det er veldig leit, synes jeg, tilføyer han.

Matz Sandman ble toppolitiker og rikskjendis i begynnelsen av 1990-årene. Den nokså ukjente rådmannen i Bærum kommune ble barne- og familieminister i Gro Harlem Brundtlands regjering. Økonomen ble senere brukt til tunge utredningsoppgaver.

Sandman-utvalget foreslo i 2000 at arbeidstagerne skulle betale 20 prosent ved korttidsfravær, mens arbeidsgiverne skulle stå for 20 prosent av kostnadene ved langtidssykefravær. Forslagene om egenandeler utløste et ramaskrik.

EU-gjenganger.

Siden den gang har sykefraværet nærmest fått en EU-dimensjon i norsk arbeidsliv. Spørsmålet forsvinner aldri, men dukker opp med jevne mellomrom, særlig når pilene for fraværet peker oppover og alarmen går i Nav og departementene. Flere forsøk på innstramninger har strandet, ikke minst etter motstand fra partene i arbeidslivet.

I høst har statsminister Jens Stoltenberg igjen tatt opp saken før avtalen om et inkluderende arbeidsliv skal fornyes 1. mars 2010.

–Har partene i arbeidslivet – ikke minst LO – låst debatten om sykefraværet på forhånd ved at de insisterer på at man skal ha dagens ordning?

–Ja, debatten er jo låst. Og jeg synes det er leit at Stoltenberg øyeblikkelig blir møtt med så massive reaksjoner. Men det er ingen som kan tenke seg å sitte rundt Kongens bord som kommer unna dette problemet. Vi har jo ikke nådd de mål om lavere sykefravær som man satte seg for 10 år siden, sier Sandman.

Han er blant dem som er kritiske til at partene i arbeidslivet har fått en slags vetorett på sin sektor i forhold til de folkevalgte.

–Vil egenandeler for sykefravær før eller siden presse seg frem?

–Jeg tror ikke man kan leve med dette på lang sikt. Det undergraver jo selve velferdsstaten. Tenk på virkelysten hos enhver ny regjering og velgernes høye forventninger til hvert nytt regjeringsmannskap. Svært mange positive tiltak blir spist opp av automatiske utgiftsøkninger som følger av blant annet sykelønn.

Sandman ler, litt oppgitt, og slår ut med hendene.

–Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. Diskusjonen om sykefraværet kommer igjen og igjen og igjen. Problemstillingen er hele tiden den samme. Men det finnes intet enkelt fasitsvar.

–Samtidig er jeg blitt mer overbevist om at det er bare én – og virkelig bare én – årsak til at Norge ligger så høyt i forhold til andre sammenlignbare land: Vi har verdens rauseste ordning. Når det ikke spiller noen rolle for lønnen din om du jobber eller ikke, blir økt sykefravær en konsekvens. Når arbeidsgiverne kan sende regningen for langtidssyke til staten, er det også greit.

Men vi snakker egentlig om det største taksameteret i Norge, sier Sandman.