Så mye koster det
Hvis du søker advokathjelp for å løse en tvist med din arbeidsgiver, så kan regningen komme på mellom 10000 og 50000 kroner, ifølge advokat Eivind Arntsen i Advokatfirmaet Arntsen.
Hvis du oppnår forlik med arbeidsgiver før saken kommer i retten, noe som er det klart mest vanlige, så er det vanligvis også en del av løsningen at arbeidsgiver betaler dine advokatkostnader.
Skulle saken ende i retten, så stiger også advokatkostnadene vesentlig. Regn med minst 100000–150000 kroner til egen advokat for å føre en sak i tingretten.
Skulle du tape, så risikerer du i tillegg å måtte hele eller deler av motpartens advokatregning.
Saklig oppsigelse
Under betydelig tvil kom Oslo tingrett 29. mai til at oppsigelsen av en kapitalforvalter i et finansselskap i forbindelse med en nedbemanning var saklig. Det springende punktet var kriterier som lå til grunn for oppsigelsen var saklige.
Arbeidstageren mente kriteriene ikke var saklige, blant annet fordi han hadde skapt større omsetning enn andre kolleger som ikke ble oppsagt.
Virksomheten la vekt på andre forhold, deriblant evnen til å opprettholde et stort antall kundekontakter, i en periode med stort fall i omsetningen, fordi dette også sa noe om forvalterens potensial for økt salg fremover.
Retten godtok dette argumentet, men mente arbeidstageren hadde krav på å få saken rettslig belyst. Derfor slapp han på betale motpartens saksomkostninger.
Usaklig oppsigelse
Seks bygningsarbeidere i Selvaag-Bygg ble sagt opp i forbindelse med en større nedbemanning. De gikk til sak mot sin arbeidsgiver, med henvisning til at oppsigelsene var usaklige. Usakligheten lå i at arbeids- giver ikke baserte seg på ansiennitetsprinsippet, slik dette er fastslått i Hovedavtalen.
Bygningsarbeiderne vant frem i tingretten, i en dom datert 16. oktober 2009. Det skjedde selv om arbeidsgiver dokumenterte å ha brukt et omfattende sett av kriterier og poengberegninger, for å gjøre valget av hvem som skulle sies opp så objektivt som mulig.
Dette holdt ikke for retten, selv om den godtok at Selvaag-Bygg med sitt omstillingsbehov hadde saklig grunn til å fravike ansiennitetsprinsippet.
Ved sin fremgangsmåte krenket selskapet saklighetskriteriet, mente retten og dømte Selvaag både til å betale motpartens saksomkostninger og dekke tapt arbeidsfortjeneste for de fleste av arbeidstagerne.
Les også:
Finanskrisen har skapt et tøffere klima i arbeidslivet. Det står mer på spill, både for den enkelte arbeidstager og for bedriftene. Da blir veien til domstolen kortere.
Dette er årsaken til den eksplosive økningen i antall arbeidsrettssaker som ble berammet for landets største tingrettsdomstol i 2009, ifølge sorenskriver Geir Engebretsen ved Oslo tingrett.
På fjorårets siste arbeidsdag var antall saker kommet opp i 295. Det innebærer en oppgang på nær 40 prosent sammenlignet med året før.
Tall fra domstolen tyder på at man må helt tilbake til 2002 for å finne like mange innmeldte arbeidsrettssaker i hovedstaden.
Svinger med arbeidsmarkedet
–Utviklingen i antall arbeidsrettssaker henger sammen med utviklingen i arbeidsmarkedet generelt, påpeker sorenskriveren og tilføyer:
–I gode tider, når det er enkelt å få ny jobb, går antallet rettssaker ned. I vanskeligere tider skjer det motsatte, med et visst etterslep for den tiden det tar å behandle en slik sak i rettssystemet. Derfor er jeg også temmelig sikker på at vi får en ytterligere økning i 2010.
Også blant arbeidsrettsadvokater er det blitt betraktelig mye mer å gjøre det siste året.
Dobling
–Frem til juli 2009 opplevde vårt firma en dobling i antall tvister knyttet til arbeidsforhold sammenlignet med året før, sier advokat Eivind Arntsen i Advokatfirmaet Arntsen. Og han fortsetter:
–Fra høsten 2008 og fremover slo finanskrisen virkelig inn, særlig i form av oppsigelsessaker med arbeidstagere involvert. De siste månedene ser dette bildet ut til å ha endret seg noe: Nå er det flere saker der ledere og mellomledere er involvert, ofte som følge av omstilling og omorganisering, mens det er noe færre av de rene oppsigelsessakene.
Uansett, påpeker Arntsen, så kommer bare den aller øverste delen av toppen på isfjellet så langt som til domstolene.
Spørsmål om lover og rettigheter? Send inn dine spørsmål til våre jobbeksperter. Du finner dem her.
Aldri til retten
–Over 95 prosent av de 200 arbeidslivstvistene vi håndterte i fjor, kom aldri for retten. I forhold til de sakene som ender i rettssystemet, så er omfanget av arbeidslivstvister skyhøyt over dette nivået, sier han.
Begge juristene er opptatt av at det er et mål i seg selv å få de stridende til forhandlingsbordet, jo før jo heller.
–Som regel kommer partene frem til enighet underveis i prosessen, blant annet som et resultat av rettsmegling. Forliket kan for eksempel innebære at arbeidstageren får en økonomisk kompensasjon for å avslutte arbeidsforholdet, forteller sorenskriver Engebretsen, som selv har lang erfaring i å opptre som «meglingsmann» i slike konflikter.
–Penger er selvfølgelig viktig. Og størrelsen på vederlaget er ofte avgjørende for å komme frem til enighet. Og det gjør man som regel, bekrefter advokat Arntsen.
Hodet kaldt
I motsetning til sorenskriver Engebretsen er han forsiktig med å spå hvilken vei utviklingen bærer, både når det gjelder omfang og hvilke typer konflikter det blir flere eller færre av, fordi dette er så nært knyttet til den økonomiske utviklingen. Til gjengjeld er Arntsen klinkende klar, når vi spør hvilket råd advokaten vil gi til en arbeidstager som vurderer å gå rettens vei med en arbeidskonflikt:
–Holdt hodet kaldt. Oppfør deg ordentlig og ikke si eller gjør noe overilt, uansett hvor dårlig du føler deg behandlet av dine overordnede. Det kan bare bidra til å svekke din egen posisjon ved neste korsvei. Sats på en saklig tilnærming og vær innstilt på å oppnå et forlik som begge parter kan leve med, fremfor å gå rettens vei.
Få jobbnyheter på e-post:
Meld deg på Aftenposten JOBBs nyhetsbrev!
