Les også:

Heia ungdommen

Det har blitt svært populært å studere sammenhengen mellom mat og helse. De siste ti årene har ingen fagfelt opplevd større oppsving i interessen enn ernæringsfysiologi. I 1999 var det 31 søkere til 10 studieplasser – i 2009 var det 678 søkere til 148 plasser.

Antallet søkere har altså tyvedoblet seg på ti år. Det tilsvarer en økning på hele 2000 prosent.

– Hva er årsaken til den betydelig økte interessen for ernæringsfysiologi?

– De siste årene har vi sett en økende interesse for kropp og helse, og dette er nok en viktig grunn til at interessen for ernæring har vokst kraftig, sier Elin Sørli Glomnes, klinisk

ernæringsfysiolog ved Helsehøyskolen.

– De siste ti årene har dessuten kliniske ernæringsfysiologer fått autorisasjon som helsepersonell, noe som styrker fagets identitet, mener hun.

– Kan det tenkes at det utdannes for mange ernæringsfysiologer i dag?

– Norge trenger flere ernæringsfysiologer som har kunnskap om kostholdets betydning for helse og sykdom og som kan motivere og formidle kunnskapen ut til folket, sier Sørli Glomnes.

Hun nevner særlig den økende forekomsten av overvekt og tilhørende livsstilssykdommer som utfordringer der ernæringskunnskap kan spille en viktig rolle.

– Hvordan er arbeidsmarkedet for nyutdannede ernæringsfysiologer fremover?

– Dette er mer et politisk spørsmål enn noe annet, men behovet for ernæringsfysiologer er voksende. Våger Norge å satse forebyggende, som det ser ut til gjennom for eksempel Samhandlingsreformen, trenger vi flere ernæringsfysiologer i arbeid, sier Sørli Glomnes.

Upopulært med IT

I den andre enden av «popularitetsskalaen» finner vi blant annet informasjonsteknologi. I 1999 var det nesten 3000 søkere til ca. 1000 studieplasser. Våren 2009 hadde antallet førstevalgssøkere sunket til 2000.

Dette til tross for at antall studieplasser i samme periode økte til nesten 1500. De fleste vil nok være enige i at informasjonsteknologi aldri har vært viktigere enn i dag.

– Hva kan da årsaken være til den fallende interessen for IT-utdannelse?

– NTNUs utdanningsprogram innen IKT-fag opplevde markant nedgang i antall søkere etter år 2000. Nedgangen var nok direkte knyttet til at dotcom-boblen sprakk, mener Vegard Rønning, rådgiver ved fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) ved NTNU.

– Siden den gang har søkertallene gått litt opp og ned. Fra 2008 har det imidlertid vært en markant oppgang i søknadene til IKT-fag. Det femårige sivilingeniørstudiet i datateknikk hadde i 2008 den største oppgangen i antall primærsøkere blant NTNUs sivilingeniørprogram, forteller Rønning.

– Er det jobb til alle dem som studerer informasjonsteknologi?

– Det har i flere år vært stor etterspørsel etter våre kandidater, mener Rønning.

Trangere nåløye

Det er ikke bare prosentvis økning i antall søkere som viser om et utdannelsesområde er populært. Man kan også se på endringen i forholdet mellom antall søkere og antallet studieplasser.

I et tiårsperspektiv er det førskolelærer-utdannelsen som kommer best ut i et slikt perspektiv.

Som tabellen viser var det i 1999 langt flere studieplasser enn det var førstevalgssøkere til førskolelærer.

Ved forrige søknadsrunde hos Samordna opptak hadde antallet søkere økt kraftig, til tross for at antallet studieplasser hadde gått ned. Forholdstallet har altså gått fra 0,8 søkere til 1,6 søkere pr. studieplass – interessen har doblet seg på ti år.

– Hvorfor har det blitt så mye mer populært å utdanne seg til førskolelærer de siste ti årene?

– De siste årenes politiske satsing på barnehageutbygging har bidratt til å gjøre barnehager, og dermed også vårt yrke, mer synlig. Mangel på førskolelærere har gjort at representanter for fagfeltet – førskolelærere, høgskolelektorer, professorer og forskere – har vært tvunget til å sette ord på barnehagens innhold og barnehagens behov for utdannet personale, sier Morten Solheim, redaktør for Barnehageforum Student.

– Tror du at førskolelærer vil fortsette å være like populært i tiden fremover?

– Utsiktene for å få jobb dersom du utdanner deg til førskolelærere er slik det ser ut i dag svært gode, mener Solheim, men påpeker at det er variabelt hvor i landet det er størst behov.

– Enkelte kommuner har både full barnehagedekning og full dekning av førskolelærere, sier Solheim.

Odontologi (tannlege) og veterinær er andre utdanningsområder som har opplevd en sterk økning i interessen pr. studieplass.

Blant alle utdanningsområdene er det ingen som kan konkurrere med veterinær når det gjelder rift om studieplasser: Våren 2009 var det 12,3 førstevalgssøkere pr. plass.

Samfunn er størst

Hvilke utdanninger har flest søkere totalt? På topp finner vi samlebetegnelsen «Samfunn», som innebærer studier som statsvitenskap, samfunnsgeografi og europastudier. I 1999 var det 7189 søkere til slike fag, mens det i 2009 var hele 13841 studenter som hadde samfunnsretningen som førstevalg.

Det gir en vekst i antall søkere på hele 6652 på ti år.

– Hva skyldes denne økte interessen?

– Den grunnleggende årsaken er en sterk økning innen yrker som forutsetter samfunnsvitenskapelig kompetanse, spesielt i offentlig sektor, men også i tjenesteytende næringer som helsevesen, informasjonsformidling, konsulenttjenester, organisasjonsbransjen og så videre.

Samfunnet er kort sagt et annet i dag enn på dampmaskinens tid, sier Knut Heidar, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Utdannes det ikke for mange samfunnsvitere nå da?

– Våre undersøkelser tyder på at samfunnsvitenskapelige kandidater får jobb, og - etter kort tid - jobber som svarer godt til deres kompetanse. Det viser seg også at utdanningen er fleksibel i den forstand at kandidater med samme utdanning kan få gode jobber inne vidt forskjellige arbeidsområder, sier Heidar.

Økonomi, samfunn – og sport

Det er utdannelser i «servicesektoren» som har fått flest nye studieplasser de siste ti årene. Innen økonomi og administrasjon har det blitt 2133 nye studieplasser siden 1999.

– Har du en utdanning innenfor økonomi og administrasjon har du mange valgmuligheter og gode jobbmuligheter, sier rektor Tom Colbjørnsen ved Handelshøyskolen BI.

– Trenger vi så mange nyutdannede innen denne sektoren?

– I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil etterspørselen etter arbeidstakere med økonomisk- administrativ utdanning øke med hele 60.000 de neste 15 årene, sier Colbjørnsen.

– Hvordan er arbeidsmarkedet i dag for dem som er nyutdannede fra dette utdanningsområdet?

– Selv i perioden etter finanskrisen fikk 92 prosent av våre kandidater i relevant jobb et halvt år etter avsluttet utdanning, sier Colbjørnsen.

Økonomi og administrasjon får følge av Samfunn, Mediefag, Estetiske fag og Idrettsfag på listen over utdanningsområdene som vokser mest i antall studieplasser.