Oppgaveregisteret ble startet i 1997. Hovedhensikten var å få oversikt over rapporteringsplikten til næringslivet.

–Målet var å unngå merarbeid for bedriftene. De skulle ikke behøve å sende de samme opplysningene mer enn én gang, og til ett sted. Da vi satte i gang, var jeg ikke klar over hvor mange skjemaer landbruket måtte forholde seg til, forteller direktør Erik Fossum i Brønnøysundregistrene til Aftenbladet.

Oppgaveregisteret skal tjene flere funksjoner. Fossum forklarer at det var svært nødvendig å få oversikt over hvilke etater som ber om de samme opplysningene, uavhengig av hverandre.

–Vi hadde en mistanke om at dette var tilfelle for flere, sier han.

I tillegg var det viktig at det skulle bli lettere for den enkelte næringsdrivende å finne ut hvilke oppgaveplikter som gjaldt. Derfor ble oppgaveregisteret koblet med enhetsregisteret.

Måler.

Oppgaveregisteret begynte tidlig å måle det såkalte skjemaveldet. Registeret sjekket tidlig ut hvilken arbeidsbelastning rapporteringsplikten ga.

–Vi konkluderte med at næringslivet brukte 6900 årsverk på å rapportere data til offentlig sektor. Det er en stor kostnad for sektoren. Etter at registeret kom på plass, har det vært en nedgang på 23 prosent fra 1998, opplyser Fossum.

Kan bli enklere.

Regnskapsføring og rapportering av økonomiske data oppleves ofte som den største belastningen.

–Det er jo i bedriftens egen interesse å føre regnskap og ha oversikt. Det som rapporteres til oss, er summen av årsoppgjøret. Når det er sagt, består Norge av mange små foretak, og de minste rammes hardest. Reglene er jo de samme for et stort AS som for et lite.

At rapportering fremdeles kan gjøres enklere, gjennom verktøy som allerede eksisterer, er ikke Fossum i tvil om.

Styr med skatt.

–Vi har de aller beste forutsetninger for å få det til å bli så enkelt som mulig, men vi må ha politikere som våger å gjøre grunnleggende grep. Det er et tankekors at politikere snakker varmt om at det må bli enklere for næringslivet, før de så vedtar nye lover og regler som forverrer.

Han mener skatt er det beste eksemplet.

–Etaten er den som står for omtrent to tredjedeler av hele belastningen for næringslivet. Skattereglene endres ofte av Stortinget, og det kan resultere i veldig mye jobb både for oss og for næringslivet, sier Fossum.