Antagelig vet du ikke hva du får i lønn.

Når videregåendeelever og studenter får råd om valg av utdannelse er det gjerne evner og interesser som vektlegges.

Bør du droppe å tenke lønn og arbeidsforhold når du velger studier? Neppe. Slike forhold bør med i en helhetsvurdering. Du kan passe perfekt som sykepleier, men ikke trives med skiftarbeidet som ofte følger med. En lege kan ha mye ubekvem arbeidstid, men tjener til gjengjeld nesten dobbelt så mye som en fysioterapeut i snitt.

Får du råd til det gode liv, eller må du snu på kronene når du blir pensjonist? Vår pensjonskalkulator gir deg svaret!

God arkitektlønn

Aftenposten har systematisert lønnsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikken viser en rekke interessante sammenhenger.

Visste du for eksempel at en arkitekt tjener nesten 80.000 kroner mer pr. år enn en gjennomsnittlig jurist eller regnskapsmedarbeider?

Overraskende er det kanskje også at en veiarbeider tjener 80.000 kroner mer enn en maler. Arbeider du med kjemiske råvarer innen industrien ligger gjennomsnittlig årslønn nesten 130.000 over lønnen til en som jobber med trelast.

En lektor tjener mer enn gjennomsnittet av dem som jobber med radio, TV, film og video.

- Kunne vært bedre orientert. Sikin Jynge er karriereveileder ved Karrieresenteret på Høgskolen i Oslo (HiO). Vi spør henne om studentene vet nok om hva de ligger an til å tjene når de er ferdige med studiene.

- Først må jeg bare få understreke at lønnsnivået i en bransje kan forandre seg mens du studerer, sier Jynge.

- Likevel: Veldig mange studenter kunne vært bedre orientert om lønn og arbeidsforhold, mener hun.

Kjenner ikke arbeidslivet

Jynge forteller at i en undersøkelse utført ved HiO sier studentene at de opplever at de mangler arbeidslivskunnskap.

- De skulle gjerne visst mer om skrevne og uskrevne regler i arbeidslivet.

- Hvis man vil vite mer om lønns- og arbeidsforhold i et bestemt yrke eller fag – hva gjør man da?

- Her på høyskolen har vi et samarbeid med LO og Fagforbundet, fordi de har mest kunnskap om de yrkene HiO utdanner til. Samarbeidet heter ”Den Røde Sofa”, og gir studentene et sted å stikke innom og få veiledning, sier Jynge.

Bruk nettverket

- Unge mennesker bør dessuten bruke nettverket sitt. Du kjenner antagelig mennesker innen mange yrker, som kan bidra med nyttig informasjon, foreslår Jynge.

Mange bruker primært foreldrene sine når de søker råd om utdannelse.

- Man bør søke hjelp hos flere kilder, sier Jynge.

- Dessuten er det mange som bare leser kortbeskrivelsen av studieprogrammet i studiekatalogen. Hvis man leser programmets fag- eller studieplan, vil man få en bedre forståelse av faget eller yrket man vurderer å velge, sier hun.

Jussbuss

Gisle Hellsten er daglig leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO). De som ikke vet hva de skal bli kan i første omgang oppsøke senterets team av veiledere.

- Karrieresenteret kan gi informasjon om lønn og arbeidstid. Ved de fleste universiteter kan man også komme i kontakt med en jussbuss eller en fagforening, som kan gi slik informasjon, sier Hellsten.

- Man er selv ansvarlig for å oppsøke informasjon om slikt, minner Hellsten om.

- Som elev på videregående – får man nok informasjon om videre studier?

- Nei. Nå er det riktignok mye bedre struktur for slikt enn da jeg gikk på videregående for 20 år siden. Kunnskapsdepartementet ønsker å etablere et nasjonalt senter for karriereveiledning, så dette kan bli enda bedre i fremtiden.

- Lønn ikke eneste kriterium. Karrieresentrene er gjerne forbeholdt studenter. Videregåendeelever må få hjelp av rådgiverne på skolen.

Tord Reine er karriereveileder ved Hartvig Nissens skole i Oslo. Han gir sjelden råd om lønn.

- Lønnsnivå må ikke bli det eneste kriteriet for valg av yrke. Man velger studie, ikke yrke. Det er ikke spesielt høytlønnet å være sykepleier på basisnivå, men det finnes mange videre karriereveier som sykepleier, sier han.

Reine forteller at elevene hans er mest opptatt av å matche egne interesser og verdier med studieveier som passer.

- Det er alltid mulig å etterutdanne seg. Jeg har åtte års utdannelse som lektor, men nå gjør jeg noe helt annet, påpeker han.

- Valg av utdannelse er ikke noe statisk. Akkurat det gir jo håp, og gjør det å velge studier litt mindre farlig, sier Reine.

Les flere jobbsaker her.