Registrene i Brønnøysund
Ble etablert i 1988. Er organisert som etat under Nærings- og handels- departementet (NHD).
Har ansvar for en rekke nasjonale kontroll- og registreringsordninger for næringslivet.
De viktigste er Løsøreregisteret, Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret, Oppgaveregisteret, Konkursregisteret, Ektepaktregisteret og Altinn.
Altinn ble født i 2003. Det er statens nettportal for næringslivet. Her er alle tjenester fra det offentlige tilgjengelig. Det skriver Aftenbladet.
I starten var det et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB).
Nå er 24 etater og kommuner med i samarbeidet. 400.000 bedrifter har gått over fra papir til elektronisk innlevering av offentlige skjemaer.
Store gevinster
Nå skal Altinn ta neste steg i utviklingen.
–Det store stikkordet for oss i 2010 er oppgraderingen av Altinn. Det er også en stor satsing fra regjeringens side. Bare selve det tekniske rundt Altinn koster over 700 millioner kroner. Det er en god del følgeeffekter på dette i mange etater, så totalt sett kommer det nok på over milliarden. Så må det sies at gevinstpotensialet er mange ganger større enn dette beløpet, sier direktør Erik Fossum.
–Det er store beløp å spare. En av de store satsingene i denne versjonen settes i drift nå til høsten. Det går på samhandlingstjenester. Vanligvis må du som næringsdrivende rapportere lønn og trekk til SSB, skatteetaten og Nav (sykepenger, pensjon). Nå blir det mulig å rapportere all denne informasjonen for den enkelte arbeidstager én gang. Så fordeler Altinn de riktige opplysningene og sørger for at de relevante opplysningene kommer til korrekt nivå.
Papir forsvinner
Alle typer tjenester er nok ikke egnet til å gjøres elektronisk, og alt papir forsvinner nok ikke.
–Men jeg tror vi kommer dithen ganske snart at vi må stenge de vanlige papirbaserte tjenestene. Vi ser for eksempel allerede at over 70 prosent av alle årsregnskap er sendt inn elektronisk.
–Altinn var i sin tid et resultat av at vi, skatteetaten og SSB gikk sammen og fant ut at vi ba om omtrent det samme. Vi klarte å lage en fellesløsning. Vi har i dag mange av de største etatene med oss i samarbeidet, men det er mange flere vi ønsker å få med. Alle skal de forvalte sine regelverk, og i mange tilfeller er det overlappende opplysninger de henter inn. Disse skal hentes inn på ulike tidspunkt, avhengig av etat. Skal vi få til skikkelig store endringer, hadde en god start vært å samordne de offentlige fristene, avslutter Fossum.
