Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Klarer du ikke å skille mellom jobb og fritid? Da er du kanskje arbeidsnarkoman.

    FOTO: SCANPIX

Er du arbeidsnarkoman?

Nå har arbeidsnarkomani kommet på listen over moderne avhengighetsformer.

Les også:

Konsekvensene av arbeidsnarkomani kan være fatale.

I USA har man i flere år hatt selvhjelpsgrupper for arbeidsnarkomane. Stresseksperter advarer om at fenomenet blir stadig vanligere.

Vil alltid prestere mer



De ønsker hele tiden å prestere og får et kick ut av anerkjennelsen. De sjekker e-post og mobil under familiemiddagen. De blir rastløse og sure hvis de ikke kan jobbe. Arbeidsnarkomani blir stadig vanligere, ifølge stresseksperter.

- Arbeidet er det sikre stedet hvor vi kan få suksess. Det kan hende at kona er sur, og at barnet gråter hjemme, men arbeidet er håndterbart og arbeidsprestasjoner kan gi oss et kick. Derfor overdriver vi innsatsen, sier psykolog og direktør i Center for Stress og Trivsel, Jeanett Bonnichsen, til Metroxpress .

Vanligere



Det finnes ingen forskning som viser forekomsten av arbeidsnarkomani i Norge i dag, men professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved UiB, Stig Berge Matthiesen, og arbeidsnarkomanforsker Cecilie Schou Andreassen, tror at fenomenet er økende.

- Forholdene er mer lagt til rette for å være arbeidsnarkoman i dag enn hva de var før. Dette fordi det har skjedd en internasjonalisering i arbeidsmarkedet. Det har blitt mer fokus på konkurransedyktighet. Og det finnes flere spennende og utfordrende jobber, sier han til Aftenposten.no.

Er man arbeidsnarkoman så jobber arbeidsnarkomane nemlig av lyst og ikke av nød, ifølge Matthiesen.

- En person som har flere jobber for å få endene til å møtes er ikke arbeidsnarkoman.

Oppslukende



Matthiesen mener yrker som krever sterk involvering, er mest utsatte.

- Det kan ramme folk som ikke skiller mellom jobb og hobby, som er oppslukt av yrket sitt.

- Men hvorfor er det farlig å bruke for mye tid på jobben hvis man trives med det?

- Det er farlig fordi det kan føre til at man ignorerer kroppens stress- og hvilesignaler. I Japan finnes det en egen betegnelse for død som følge av overarbeid: Karoshi. Karoshi er et eget punkt på dødsattesten for leger som utsteder dødsattester, forteller han.

Professoren legger til at det også er nordmenn som har dødd fordi de jobbet for mye. Men her vet man lite, det er sannsynligvis store mørketall.

- Men i første rekke er det familien som lider, det kan ofte føre til skilsmisser, og manglende oppfølgning av barna. Tilknytningen til en fjern og nesten alltid jobbende forelder blir skadelidende. Arbeidsnarkomani går altså utover livet utenfor jobben, avslutter psykologiprofessoren fra Bergen.

Utbrenthet



- At stadig flere blir utbrente er nok en konsekvens av at flere er arbeidsnarkomane. Vi ser i en økning i arbeidsnarkomani på verdensbasis, sier Andreassen til Aftenposten.no.

Hun mener at grensene mellom privatlivet og arbeidslivet ofte utviskes i det moderne arbeidslivet.

- Dette kan føre til problemer for enkelte, sier hun,

Test deg selv. Står du i fare for å bli arbeidsnarkoman?

Risikogruppene



Spesielt ambisiøse mennesker som jobber innenfor handel og salg, akademikere og ledere er i risikogruppen.

- Mange som lider av stress søker rus i jobben. det kan ende i alvorlig sykdom eller i verste fall føre til at man ikke lenger kan jobbe, sier Jytte Koed, ekspert i stress og arbeidsnarkomani til Metroxpress.

Ledige Stillinger

Siste fra seksjon

Du bruker så mye tid på jobben at det går ut over ditt sosiale liv og familien. Du bruker mye tid på å tenke på jobben i fritiden. Du yter mer på arbeidet enn det forventes. Du vil hele tiden prestere mer for å være tilfreds og få «kicket». Du bruker arbeidet som en fluktvei fra andre problemer i din tilværelse. Kilde: Workaholics anonymous

Tenk over hvordan du lever livet og hvordan du ønsker å leve. Det kan derfor være lurt å ta en time-out alene. Vær tålmodig. Atferdsendring tar tid. Sett inn og prioriter tid til å ha fri. Prioriter venner og familie. På denne måten vil du bli tvunget til å tenke og snakke om annet enn jobb. Ta kroppens signaler på alvor. Den trenger pleie i form av fysisk aktivitet, sunt kosthold, hvile og rekreasjon. Å jobbe lange og mange timer, betyr ikke nødvendigvis det samme som at man jobber «smart». Sett opp en prioriteringsliste og jobb effektivt gjennom den. Sett realistiske mål og legg inn pauser på prioriteringslisten og ta forbehold om at arbeidsoppgaver ofte tar lengre tid enn planlagt. Styr unna dårlig samvittighet dersom du ikke kommer gjennom listen eller forlater arbeidsplassen før eventuelle kolleger som sitter igjen etter vanlig arbeidstid. Arbeider du et sted hvor lange og mange arbeidstimer er nedfelt i kulturen kan det være aktuelt å skifte jobb. Våg å si nei. Man kan på egen hånd eller via fastlege søke profesjonell bistand hos psykolog. Kilde: Arbeidsnarkomanforsker Cecilie Schou Andreassen

Profilerte selskaper

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

 
 
 
 

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger