Les også:

18 av 19 Finnmarkskommuner har svært lav inntektsforskjell mellom menn og kvinner. Dette skyldes at menn i Finnmark generelt har et lavere lønnsnivå enn ellers i landet, men kvinnenes inntekt er litt over gjennomsnittet, skriver SSB .

Men Finnmarkskommunene har generelt sett større forskjeller i utdanningsnivå. Færre menn og flere kvinner enn gjennomsnittet tar høyere utdanning.

Lønner seg å være mann.

På landsbasis er det slik at kvinner tjener 85 kroner for hver hundrelapp menn tjener. Slik har det vært siden 1997.

Dette skyldes hovedsakelig at kvinner jobber i andre bransjer enn menn. Forskjellene er større i privat enn offentlig sektor. Og øker med utdanningsnivå og alder. Lønnsforskjellene vokser når par får barn, fordi kvinner mister yrkeserfaring når de er borte fra arbeidsmarkedet.

Tradisjonell tankegang

Professor i likestillings- og maskulinitetsforskning, Øystein Gullvåg Holter ved Universitetet i Oslo, mener lønnsforskjellene skyldes en kombinasjon av tradisjonelle kjønnsrollemønstre i hjemmet og tradisjonelle yrkesvalg.

- Kvinner har fortsatt som regel hovedansvaret for familielivet og menn har hovedansvaret for jobb. Når de blir spurt svarer 80 prosent at kvinner og menn bør ha like stort ansvar, men når man spør hvordan det faktisk er, så er prioriteringene annerledes. I tillegg velger menn og kvinner fortsatt i stor grad ulike yrker og når omsorgsyrker er underbetalt gir dette lønnsforskjeller, sier han til Aftenposten.no.

Endring

Professoren tror imidlertid dette kan komme til å endre seg i fremtiden.

- Dette er ikke skrevet i sement. Forholdene har endret seg mye i utdanning, mange jenter som gjør det bra, og dette kan etter hvert gi endringer på arbeidsmarkedet også, med større spredning i yrkespreferansene på sikt, sier han.

Undersøkelser viser også et ønske om mer kjønnsbalanse på jobben blant arbeidstakere som har lite av dette.

Sammenlignet med andre land i Europa er forskjellen i mellom menn og kvinners lønn noe mindre i Norge. I Europa er det i gjennomsnitt 17 prosent, mens i Norge er det 16 prosent.

- Norge ville trolig kommet bedre ut dersom man tok med hvor stor arbeidsdeltagelse man har i Norge, sier Holter.

Få kvinnelige toppledere

Og det er også fortsatt få kvinnelige toppledere.

Bare 6,6 prosent av topplederne i landets allmennaksjeselskaper (ASA) er kvinner, viser ferske tall fra Dun & Bradstreet, skriver finansavisen. Ser man på Norges 500 største selskaper, er det kun 35 av dem som ledes av en kvinne.

Ulik arbeidstid

Det er blitt ganske vanlig at kvinner jobber omtrent like mye som menn, men fremdeles jobber halvparten av kvinnene mindre enn sin partner.

Når hun jobber mest, har han ofte dårlig helse, er pensjonert eller arbeidsledig. Det er særlig kvinner med lang utdanning, god helse, uten barn i husholdningen, selvstendig næringsdrivende og ledere som jobber minst like mye som partneren. Syke- og hjelpepleiere jobber ofte mindre, og det samme gjelder kvinner på Sørlandet.

Fedrekvoten

Hvis man ser på andel menn som benytter seg av fedrekvoten, så kommer imidlertid Finnmarkskommunene dårlig ut. Her skiller Sogn- og Fjordane seg positivt ut. Fire av ti kommuner med høyest andel menn som tar ut fedrekvote ligger i fylket.

Når det gjelder kjønnsbalansen i ulike yrkesgrupper, kommer storbyene og Akershus best ut, mens mindre sentrale kommuner er mer kjønnssegregert.

Minst og mest likestilt

Kommuner på Sør-Vestlandet skårer lavest på likestillingsindeksen. Dette skyldes store lønnsforskjeller, og at langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Dette gjelder spesielt for Agderkommunene, der få kvinner deltar i arbeidslivet.

Mens de mest likestilte kommunene befinner seg på Østlandet, i Sogn og Fjordane og Troms og Finnmark.

Tradisjonelle verdier

Siden SSB publiserte sin likestillingsindeks i 1999, har Vest-Agder kommet dårligst ut.

Den nye indeksen for kjønnslikestilling som ble innført i fjor befester bildet. Ifølge SSB skyldes det trolig konservative holdninger til likestilling og tradisjonelle familieverdier.

Kommunene i fylket skårer dårlig på barnehagedekning for de minste, likelønn, deltidsarbeid, få kvinnelige ledere, færre fedre tar pappaperm, flest menn i kommunestyrene, et kjønnssegregert jobbmarked.