–Det er knallhardt å komme ut av fengsel. Knallhardt! sier Gjermund Undseth. Som pensjonert siviløkonom bestemte han seg for å gi noe tilbake til samfunnet. Gjennom «Nettverk etter soning», traff han straffedømte Michel Mateos. Først på cellen og deretter i friheten.

Ny start

Mateos har vært fri i tre måneder. Det er tøft å holde seg unna kriminelle venner, stoff og det er vanskelig å være lovlydig, spesielt når man har lite penger.

Undseth forsøker å vise ham hvordan «streitinger» lever. Og som streitinger flest med dårlig råd, skal de på Ikea for å handle rammer og lampe til Mateos nye leilighet. På forhånd har Mateos fått i hjemmelekse å måle størrelsen på de seks bildene som trenger rammer.

Mateos lar Undseth bestemme form og farge på rammene. De velger de billigste de finner.

Uken etter er bildene kommet opp på veggen i Mateos lyse leilighet på Bjølsen.

–Her har jeg fått et hjem. Jeg har virkelig funnet roen, sier Mateos og byr på nytrukket kaffe.

Venner

–Jeg har vært dødsredd for å ramle utpå igjen. Jeg er utålmodig og vant til å ta loven i mine egne hender, men jeg ønsker å gjøre ting på den riktige måten denne gangen. Jeg ville ikke klart det uten Gjermund. Han er blitt en skikkelig buddy, sier Mateos.

–Det er fint, men det er også steintøft å komme ut. Det er en total forandring. Fengselet føles trygt og godt. Det vanskeligste er å stå i den grå hverdagen, sier Undseth.

Til tross for aldersforskjell og livsstil er det tydelig at det som først bare var en «kobling», har utviklet seg til et reelt vennskap. De to kameratene har til og med hatt sine første krangler.

–Jeg holder ham igjen, og jeg er ikke alltid flink nok til å gi ros. Det er ikke alltid like populært, humrer Undseth.

–Den første fellen man kan gå i, er at man forventer for mye, for da blir man skuffet, sier Mateos.

Flere ganger i uken fungerer Mateos som en personlig trener for Undseth i balanse- og styrkeøvelser på Friskis og Svettis. Selv har han vært mester i kampsport og har alle titlene tatovert på ryggen.

Til tross for veldig ulik livsstil, har de to også mange felles interesser. Begge er svært opptatt av klassisk musikk og begge er veldig samfunnsengasjerte.

–Michel er utrolig kunnskapsrik, jeg lærer veldig mye av å diskutere med ham, sier Undseth.

Nytt løft

–Man får så uendelig mye tilbake for å engasjere seg og ved å være et medmenneske. Altfor mange pensjonister setter seg ned i stolen og dør. Michel holder meg i live. Det er veldig fint å føle at jeg lykkes ved bare å være meg. Voksne A4-mennesker er kvalifiserte bare gjennom den bagasjen de har, sier Undseth.

Samværet med Mateos har gjort at Undseth har fått mange nye ideer til hvordan man kan hjelpe tidligere innsatte: ved å få bedrifter til å tilby dem en jobb, ved å lage ressursgrupper der siviløkonomer kan hjelpe dem med gjeldsbetjening, eller ved å få erfarne lektorer til å lære bort grunnleggende ferdigheter til godt voksne gjengangerkriminelle som mangler lese og skriveferdigheter.

–Det er så lite som skal til, og det betyr så enormt mye, sier han.