Man skulle kanskje tro at personer med høy lønn er desto mer grådige, men slik er det ikke når det gjelder å gjøre en gratis innsats for samfunnet. Jo høyere lønn man har, jo større sjanse er det for at man jobber frivillig, viser tall utarbeidet av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Frivillige siviløkonomer

En ny undersøkelse som Siviløkonomene har utført blant 2500 av sine medlemmer, viser at 57 prosent har deltatt i frivillig arbeid de siste 12 månedene. Blant disse er 46 prosent frivillige ukentlig eller oftere og ytterligere 27 prosent engasjerer seg frivillig en til to ganger i måneden. Flere menn enn kvinner er frivillige blant siviløkonomene.

De fleste frivillige siviløkonomene (45 prosent) engasjerte i idretts- eller friluftslivsaktiviteter. Dernest er 30 prosent av den frivillige aktiviteten knyttet til barnas aktiviteter eller utdanning. Humanitær virksomhet kommer på tredjeplass med 19 prosent.

– Jeg ble mest overrasket over at flere av dem som oppgir at de jobber over 40 timer i uken, likevel engasjerer seg frivillig på fritiden, sier administrerende direktør i Siviløkonomene, Elisabeth Kristensen.

Hun mener dette avliver myten om at siviløkonomer kun er opptatt av å tjene penger.

–Undersøkelsen viser at siviløkonomer er samfunnsegasjerte. Bildet er mer nyansert enn mytene skal ha det til, sier Kristensen.

Norsk frivillighet

Frivillighetsforsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning sier at 58 prosent av befolkningen har jobbet frivillig det siste året.

–Høy utdanning og høy inntekt øker sannsynligheten for frivillig arbeid.

Enslige forsørgere og par med barn har også større sannsynlighet enn andre for å jobbe frivillig. Det samme har folk som er medlem av et politisk parti, sier han.

Er man arbeidsledig eller ufør, så minsker det sannsynligheten for å bidra med frivillig arbeid. Det er også mindre frivillighet i byene enn på bygda.