• Tradisjonene hviler tungt over Arve Bakke og Fellesforbundets hovedkvarter på Lilletorget i Oslo. Tidligere tiders industriarbeidere og deres rolle i industrialiseringen av Norge går igjen - både i heisene og som symbol utenfor bygget som huser godt over 100 ansatte.

    FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

Mener likelønnspott er tull

– En likelønnspott utenom rammen for lønnsoppgjøret er tull, fastslår Arve Bakke. Platearbeideren fra Sunnmøre er Fellesforbundets leder og blir frontfiguren i årets hovedoppgjør.

Å være frontfigur er en uvant rolle for Arve Bakke. Lederen for Fellesforbundet er den lite kjente fagforeningsmannen som i år vil diktere lønnsutviklingen for et flertall av norske arbeidstagere. Det er første gang at Bakke er i denne situasjonen, etter at han høsten 2007 rykket opp til leder etter den mangeårige sjefen for Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen.

–Det blir ikke mye penger til folk flest etter oppgjøret i år?

–Hvis regjering og storting styrer den økonomiske politikken slik at vi unngår renteøkninger og lavere kronekurs, vil prisstigningen både i år og i 2011 bli så lav at vi ikke trenger store lønnstillegg for å opprettholde kjøpekraften, sier Bakke.

–Hva med eierne i år?

–Hvis vi skal komme oss gjennom dette oppgjøret og komme ut med mer verdiskapning – og dermed velstand – uten økt ledighet, må vi alle ta mindre ut av bedriftene for å gjøre dem mer konkurransedyktige. Det må ikke minst eierne bidra til, sier Bakke.

Frontfaget

Industrien er det såkalte frontfaget som innleder vårens forbundsvise lønnsoppgjør, og delegasjonen fra Fellesforbundet med Bakke i spissen møter sin motpart Norsk Industri i kommende uke for å overlevere kravene. Det er startskuddet for oppgjørene både i privat og offentlig sektor.

Det er Bakkes forbund som først og fremst har merket sporene av finanskrisen i Norge. Bygg og anlegg og industrien sliter.

Likevel er det minst like vanskelig for Arve Bakke å vinne gehør for at moderasjon er veien å gå, som det var for LO-leder Yngve Hågensen da moderasjonslinjen fikk gjennomslag på 1990-tallet.

Norges egen bankkrise for 20 år siden slo langt hardere enn finanskrisen har gjort, foreløpig. Og norske arbeidstagere er helt siden 2000 blitt vant til å bli stadig rikere – år for år.

Det er fristende å stille Bakke sportsjournalistenes klassiske spørsmål:

–Hvordan føles det?

–Det er krevende, og et stort ansvar. Vi skal jo treffe det riktige nivået på økningen i omkostningene for lønn og arbeidsliv i hele samfunnet, svarer Bakke.

Venter med røyken

Sunnmøringen sitter i sitt kontor i Fellesforbundets hovedkvarter på Lilletorget i Oslo og veier sine ord. Han snakker om de store sammenhengene i økonomien. Knyttneven ligger i ro. Røykepausen må vente.

Her går det i prisstigning, konkurranseevne, rentenivå og utsatte arbeidsplasser. Logikken er den samme som når finansminister Sigbjørn Johnsen eller sentralbanksjef Svein Gjedrem trekker opp de store linjene, men en kalddusj for enhver hjelpepleier, lærer eller akademiker som håper på et realt løft i kjøpekraften også i år.

–Samfunnet er fullt av blåruss som kan drive en lek med tall om prisstigning, lønnsutvikling, veksten i BNP eller eksportandeler.

Men vi skal ikke gjøre det. Vi vil se fremover. Hvordan ser kostnadsnivået ut i forhold til produktiviteten, også etter dette oppgjøret? Da snakker vi ikke bare om produktiviteten i vår egen, konkurranseutsatte sektor, men også i offentlig sektor eller i skjermede næringer, sier Bakke.

–Men norske arbeidstagere har vel hatt en så bra utvikling i produktiviteten at vi har råd til lønnsøkninger?

–Jo, vi har jo hatt en reallønnsvekst de siste ti årene på 25 prosent. Kapitaleierne har hatt den samme veksten. Nå er ikke denne veksten der lenger. I stedet ser vi at vi må bruke finansinntekter – som folk kaller oljepenger – for å drifte landet.

–Du er skeptisk til en likelønnspott?

–En likelønnspott utenom rammen for lønnsoppgjøret er tull. Men jeg er for å bruke en del av rammen for å fremme likelønn. Det vil også kunne skape en mer varig økning av kvinners lønn, sier Bakke.

–Hva sier du til dem som vil at offentlig sektor kan få mer enn privat sektor?

–I de to siste oppgjørene har offentlig sektor fått mer enn private bransjer, slik at en god del av etterslepet fra tidligere oppgjør ble hentet inn igjen. Det er intet grunnlag for at offentlig sektor samlet sett skal få mer. Så får vi heller fordele pengene slik at de lavtlønnede får mer enn andre, sier Bakke.

–Og hvis du skulle tippe hvor oppgjøret ender?

–Verdien av lønnen vår ved utgangen av dette året blir minst like høy som den var ved inngangen til året. Altså stabil kjøpekraft, sier Bakke.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Arve Bakke

Født 28. september 1952 i Ulsteinvik. Bosatt i Molde. Ukependler fra Oslo. Gift og to barn. Platearbeider ved verftet Ulstein-Hatle i nærmere ti år. Distriktssekretær i Jern og Metall i 1984. Leder av Møre og Romsdal Arbeiderparti i 12 år til 2001. Statssekretær i Administrasjons- og planleggings- departementet 1996–1997. Valgt til annen nestleder i Fellesforbundet i 2002. Første nestleder fra 2003. Leder av Fellesforbundet fra høsten 2007.

Oppgjøret

Et hovedoppgjør. Det innebærer at samtlige 230 overenskomster (hvorav 130 mellom NHO og LO) blir sagt opp med utløpsdato før 1. juli av fagforbundene med krav om nye forhandlinger. LOs representantskap vedtok 23. februar at årets hovedoppgjør foregår forbundsvis. Industrien er frontfag. Fellesforbundet overleverer sine krav til Norsk Industri fredag 12. mars. Rammene i industriens lønnsoppgjør blir utgangspunktet for andre lønnsoppgjør i privat og offentlig sektor.

Profilerte selskaper

Siste nytt