Les også:

Forskeren Charlotta Magnusson ved Instituttet for sosial forskning ved Universitetet i Stockholm slår hull på myter om kjønn og lønn i sin doktorgradsavhandling, skriver Forskning.se.

Kvinneffekten på lønn

Det er for eksempel ikke de mest kvinnedominerte yrkene som er lavest lønnet. Andelen kvinner har heller ikke en entydig negativ effekt på lønnen.

- De yrkene der andelen kvinner er høyest, har ikke den laveste lønningene, sier Magnusson til forskning.se.

Arbeid innen helse- og omsorgssektoren har ikke lavere status enn andre yrker og heller ikke et lønnsnivå som ligger lavere enn andre sammenlignbare yrker. Tvert imot kan det være positivt for lønnen å jobbe i denne sektoren.

Men kvinner som vil ha topplønn, bør velge de yrkene som har best kjønnsbalanse. Dette er også de yrkene som har høyest prestisje i samfunnet, for eksempel jurister, leger og gymnaslærere.

Fortsatt lønnsforskjell

Men Magnussons avhandling viser også at det fortsatt finnes store lønnsforskjeller mellom kjønnene i Sverige. I noen prestisjeyrker er lønnsforskjellen hele 32 prosent.

Lønnsforskjellene kan i stor grad forklares med at mannens arbeidsoppgaver i større grad innebærer mange tjenestereiser, krav til tilgjengelighet utenom kontortid og ubetalt overtidsarbeid. Det vil si jobboppgaver som er karrièrefremmende, men som vanskelig lar seg kombinere med et familieliv.

- Kvinnene sakker akterut på arbeidsmarkedet når de får barn, sier Magnusson til forskning.se.

Service gir dårlig lønn

Avhandlingen viser videre at de som jobber i serviceyrker risikerer å havne på bunn av lønnsstigen. Disse yrkene gir lavere lønn enn de fleste andre yrkeskategorier. I disse yrkene er det en overvekt av kvinner, men det er ikke de mest kvinnedominerte yrkene.

Ifølge Magnusson kan man ikke dele yrkene inn i godtbetalte mannsyrker og dårlig betalte kvinneyrker, fordi de mest mannsdominerte yrkene har lavere lønn enn yrkene med jevn kjønnsfordeling.

Ikke norsk likelønn

I Norge er det slik at kvinner tjener 85 kroner for hver hundrelapp menn tjener. Slik har det vært siden 1997, viser tall fra SSB.

Dette skyldes hovedsakelig at kvinner jobber i andre bransjer enn menn. Forskjellene er større i privat enn offentlig sektor. Og øker med utdanningsnivå og alder. Lønnsforskjellene vokser når par får barn, fordi kvinner mister yrkeserfaring når de er borte fra arbeidsmarkedet.

Tradisjonelle roller

Professor i likestillings- og maskulinitetsforskning, Øystein Gullvåg Holter ved Universitetet i Oslo, mener lønnsforskjellene skyldes en kombinasjon av tradisjonelle kjønnsrollemønstre i hjemmet og tradisjonelle yrkesvalg.

- Kvinner har fortsatt som regel hovedansvaret for familielivet og menn har hovedansvaret for jobb. Når de blir spurt svarer 80 prosent at kvinner og menn bør ha like stort ansvar, men når man spør hvordan det faktisk er, så er prioriteringene annerledes. I tillegg velger menn og kvinner fortsatt i stor grad ulike yrker og når omsorgsyrker er underbetalt gir dette lønnsforskjeller, sa han nylig til Aftenposten.no.