Les saken:

– Det blir feil å avfeie en likelønnspott, slik Fellesforbundets leder Arve Bakke gjør i Aftenposten. Utfordringene for å få til likelønn er svært så reelle i offentlig sektor, sier forhandlingsleder Curt A. Lier i Akademikerne til Aftenposten.no.

Hever røsten

Forhandlingslederne for de store hovedsammenslutningene i offentlig sektor skjerper tonen like før lønnsoppgjøret kommer i gang. De må i første omgang vente på at oppgjøret i industrien blir avklart, men både Unio og Akademikerne har gjort det klart at deres egne oppgjør ikke skal bli en blåkopi av privat sektor.

– Vi ser i staten at forskjellene i timelønn blir større mellom kvinner og menn jo høyere utdanningen er. Det lønner seg rett og slett ikke for kvinner å ta utdanning i staten. Slik vil vi ikke ha det, og slik kan det ikke fortsette, sier Lier.

– Men har ikke oppgjørene i offentlig sektor de siste par år vært bedre enn i privat sektor?

– Det er ikke riktig. Årsaken er først og fremst de lokale avtalene i privat sektor som forrykker bildet. Akademikere med lang utdanning i privat sektor får bedre uttelling i disse lokale oppgjørene enn tilsvarende medlemmer i offentlig sektor, sier Lier.

– Likevel: Er det ikke farlig å få en likelønnspott utenom rammene som kan svekke konkurranseevnen?

–Jeg tror man absolutt kan sette spørsmålstegn ved om konkurranseevnen i industrien blir svekket av en likelønnspott i staten. Men selv om man legger spørsmålet om en slik pott til side, må vi få et oppgjør med grep som virkelig gjør noe for å utjevne forskjellene mellom kvinner og menn med lang utdanning.

Vi greier ikke dette med sentrale virkemidler som hjelper. Det er ikke minst lokale tillegg for statsansatte, sier Lier.

– Mener du at offentlig sektor kan få mer enn privat sektor?

– Ja, det mener jeg at det bør være muligheter for. Det går riktignok en grense. Men hvis man mener noe med at vi må få gjort noe med det etterslepet vi har i offentlig sektor – særlig funksjonærgrupper med lang utdanning – så må man være villig til det, sier Lier.

– Vi kan i det lange løp ikke ha en frontfagmodell som egentlig bidrar til å øke forskjellene mellom våre grupper fra år til år, tilføyer politijuristenes frontfigur og forhandlingslederen i stat for hele organisasjonen Akademikerne.

Skiller lag

Akademikerne mener at forskjellene mellom kvinner og menn er et stort problem i hele arbeidslivet, men ikke minst i offentlig sektor. Menn jobber mer i privat sektor og får dermed høyere lønn, mens kvinner trekkes til tryggere jobber i stat og kommune som gir lavere lønn. Lønnsgapet vokser.

Paraplyorganisasjonen for blant annet lektorer, jurister i blant annet politietaten, leger og vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren prioriterer ikke minst likelønn foran vårens hovedoppgjør i arbeidslivet.

– Kvinner har i gjennomsnitt lavere timelønn enn menn. Og jo lengre utdanning, jo verre er problemet. Vi må stille oss spørsmålet om hvorfor lønnsgapet fortsatt består og utvikler seg slik for gruppene med lang utdanning, og hva som kan gjøres for å lukke det, mener forhandlingsleder Lier.

Også en av de andre hovedsammenslutningene, Unio, mener at offentlig sektor bør kunne få en større ramme enn privat sektor, som i større grad har merket sporene av finanskrisen i utlandet. Også LOs største forbund, fagforbundet, mener at likelønn må være et prioritert krav.

Bakkes skepsis

Fellesforbundets leder Arve Bakke har signalisert at han forbereder seg på et moderat oppgjør når han som førstemann overleverer sitt forbunds krav til arbeidsgiverne – her Norsk Industri – mot slutten av uken.

I det forbundsvise oppgjøret er det industriens organisasjoner som er de såkalte frontfagene. Deres rammer blir veiledende for de andre sektorene i arbeidslivet.

Bakke frykter at en høye tillegg vil svekke konkurranseevnen i industrien og dermed sette arbeidsplasser i hardt pressede industribedrifter og skipsverft i fare. Han vil ikke ha noe av en fet likelønnspott som undergraver dette overordnede målet.