Les også:

Halvparten av studentene satser på å være like gode eller litt bedre enn gjennomsnittet. Blant lærerstudentene er ambisjonene enda lavere. Bare to av ti vil bli blant kullets beste, viser Studmagundersøkelsen.

Lave ambisjoner

- Du hopper ikke høyere enn listen som er lagt, sier Mikal Erga (23), fjerdeårsstudent på allmennlærerutdanningen i Oslo.

Han kjenner seg igjen i resultatene fra Stud.mag-undersøkelsen, hvor studentene har svart hvilke ambisjoner de har for eksamensresultatene sine. Nær halvparten, 48 prosent, vil være som gjennomsnittet eller bedre. 31 prosent satser på å bli blant de beste.

Best på jus

Men det er stor forskjell på studentene.

Blant jusstudentene vil nær fire av ti bli blant de beste. Det er også her flest oppgir et snitt over fem fra videregående skole.

Lærerstudentene er i den andre enden av skalaen. 19 prosent av lærerstudentene svarer at de har ambisjon om å bli blant de beste. Bare 14 prosent av dem hadde et karaktersnitt over fem da de startet.

- Kjæresten min studerer jus, og jeg ser at det er forskjell på hennes studium og mitt. Grunnen til den store forskjellen er nok at vi regner med å få jobb om vi ligger på gjennomsnittet eller litt bedre. På jussen er det et veldig karakterjag. Der gråter de om de får en C, sier Erga.

Du hopper ikke høyere enn listen som er lagt. Mikal Erga, fjerdeårsstudent på allmennlærerutdanningen i Oslo.

Valgte fag viktigst

Medstudent Ole Petter Haneborg (26) legger også til at de ikke hadde noen valgfag de første to årene av utdanningen.

- Da er det mest om å gjøre å komme igjennom. Nå har vi gym og samfunnsfag som vi har valgt selv, og de fagene vil vi ha gode karakterer i. Jeg vil bli en bedre lærer enn de jeg hadde, sier han.

- Det er ikke sikkert man gidder å gjøre det så bra i norsk eller matematikk, hvis man ikke skal undervise i de fagene, sier de to lærerstudentene.

Dagens nye lærerstudenter kan nå velge fag tidligere enn det disse to fjerdeårsstudentene kunne.

Saken fortsetter under grafikken

Arbeidsmarkedet avgjør

Seniorforsker Vibeke Opheim ved Nifustep tror forskjellene mellom studentene har mest med arbeidsmarkedet å gjøre.

- Jusstudentene går ut i et arbeidsmarked der det er sterk konkurranse om de mest attraktive jobbene og der karakterer har stor betydning. Lærerne finner seg i større grad stillinger i offentlig sektor og går ikke ut i det samme konkurransepregede arbeidsmarkedet, sier Opheim.

Hun sier at det finnes lite forskning på hvorvidt norske studenter er mer eller mindre ambisiøse enn studenter i andre land.

- Det spørs selvsagt hva man legger i å være ambisiøs. Det at Norge er et rikt land med relativt små lønnsforskjeller og lav arbeidsledighet gjør kanskje at kampen om de beste jobbene ikke er like hard i Norge som i en del andre land, sier Opheim.

Trenger du karrièreråd? Ta kontakt med våre jobbeksperter.

Store forskjeller

Men hun understreker at det er stor forskjell mellom ulike utdanningsgrupper også i Norge. Dessuten tror hun at vårt utdanningssystem sørger for at flere, ikke bare de mest ambisiøse av oss, velger å ta høyere utdanning. Men i hvilken grad dette innebærer at norske studenter er mindre ambisiøse, blir ren spekulasjon, sier Opheim.

Leder Anne Karine Nymoen i Norsk Studentunion synes ikke det er overraskende at noen studier går igjen.

- Jeg tror nok at dette med ambisjonsnivå er noe som smitter. Dersom man studerer med noen som er veldig ambisiøse, så strekker man seg nok, sier Nymoen.

Røde mest ambisiøse

Spørreundersøkelsen viser også at SV- og Rødt-sympatisører er mest ambisiøse, mens studenter som ville stemt Frp er i andre enden. Frperne ligger rundt snittet for alle studenter, mens SVerne er mer ambisiøse enn selv jusstudentene. Mye handler om hvilke jobber studentene skal ha når er er ferdige.

- Karakterer er mindre avgjørende for lærernes jobbmuligheter. De skal jo for eksempel formidle til elever at ikke alle kan være flinkest i klassen, sier forskningsleder Jannicke Wiers-Jenssen ved Nifustep.

Karakterer ikke alt

Studentene i undersøkelsen har også fått spørsmål om hvordan de vurdere sin egen faglige dyktighet og sin innsats. 40 prosent mener de er litt over gjennomsnittet flink, og 46 prosent vurderer sin egen innsats som gjennomsnittet.

Lærerstudentene i kantinen på Høgskolen i Oslo tror ikke nødvendigvis karakteren avgjør hvor god lærer du blir.

- Min ambisjon er å gjøre det bra i praksis, sier Maria Iselin Hurlen (28).