Les også:

– Jeg har masse energi og vil så gjerne være til nytte. Å tjene noen ekstra kroner i tillegg til en ikke altfor romslig uførepensjon, ville også vært kjærkomment. Hvorfor lar ikke Statens Pensjonskasse meg få lov til det når min forhenværende arbeidsgiver trenger meg, og Nav sier ja?

Hun er både fortvilet og ikke så lite fortørnet, Sidsel Marlow. Den uføretrygdede 63-åringen gnistrer av engasjement og tiltakslyst.

Men arbeidslivet må hun bare se langt etter. I hånden holder Marlow et brev fra Statens Pensjonskasse, som i praksis setter bom for den drømmen.

Ble ufør

Sidsel Marlow ble 100 prosent ufør i 2007, delvis på grunn av revmatisme og en nakkeslengskade. Innen hun ble ufør, jobbet hun i nærmere 10 år som konsulent i Finansdepartementet – og før det i privat sektor.

Den uførepensjonen hun nå får, er resultat av en samordning mellom Nav og Statens Pensjonskasse, med førstnevnte som den klart største bidragsyteren.

På slippen som kommer i posten hver måned fra Nav, står det også at hun kan tjene opp til 1 G (folketrygdens grunnbeløp) på 72 881 kroner pr. år, uten at det fører til avkortning i trygden.

Vel og bra, tenkte Sidsel Marlow da hun på tampen av fjoråret fikk spørsmål fra Finansdepartementet om å trå til da hennes gamle avdeling hadde akutt behov for hennes arbeidskraft.

I brevet fra Statens Pensjonskasse står det faktisk at jeg kan risikere avkortning i den trygdeytelsen jeg mottar fra dem, på skarve 3000 kroner i måneden, selv om jeg holder meg under den inntektsgrensen Nav har fastsatt. Sidsel Marlow, ufør

Holdt kontakt

– Helt siden jeg ble ufør har jeg holdt kontakten med min tidligere arbeidsplass, hvor jeg trivdes veldig godt. Derfor sa jeg ja, og gledet meg til å ta fatt. Poenget er at jeg stadig er like kvikk i hodet, selv om kroppen svikter litt for ofte. Men i Finansdepartementet kjenner de meg, og vet at jeg må tilpasse innsatsen til hva dagsformen tillater. I departementet arbeider det også mennesker som kjenner irrgangene i byråkrati og regelverk.

Og en av dem anbefalte Marlow, for sikkerhets skyld, å ta kontakt med Statens Pensjonskasse på forhånd, slik at hun ikke skulle risikere noen utilsiktede ettervirkninger av sin arbeidslyst.

Les også:

Kalddusj

Marlow fulgte rådet – og fikk en tilbakemelding som ga henne litt av en kalddusj.

– I brevet fra Statens Pensjonskasse står det faktisk at jeg kan risikere avkortning i den trygdeytelsen jeg mottar fra dem, på skarve 3000 kroner i måneden, selv om jeg holder meg under den inntektsgrensen Nav har fastsatt. Og Pensjonskassen vil ikke på forhånd gi beskjed om hvor grensen går for hvor mye jeg kan tjene før en slik avkortning inntreffer. Alt står og faller med om SPK mener jobben jeg gjør er tilfeldig/sporadisk arbeid eller ikke.

Den tidligere departementsansatte er også opprørt over at Statens Pensjonskasse nærmest kommer med en trussel, hvis det skulle vise seg at hennes arbeidslyst tar overhånd:

– De opplyser om at min uførhetsgrad kan bli redusert, hvis jeg klarer å utføre tidligere arbeidsoppgaver. En sterkere advarsel mot å benytte sin restarbeidsevne, slik statsminister Jens Stoltenberg så innstendig oppfordret til i sin nyttårstale, går det vel ikke an å få?

Ulike regler for inntekt og pensjon

En uførepensjonist som mottar pensjon fra både Nav og Statens pensjonskasse, kan bli straffet økonomisk av Pensjonskassen for å følge Navs regler.

– Når en person mottar samordnet uføretrygd fra Nav og Statens pensjonskasse (SPK) og får beskjed fra Nav om at vedkommende kan tjene 72 188 kroner (1G) i året uten avkortning, gjelder ikke da den samme grensen overfor SPK?

– Nei, Statens pensjonskasse og Nav har hver sine regler for inntekt og pensjon. SPKs regler finnes i lov om Statens Pensjonskasse, mens Nav forholder seg til reglene i lov om folketrygd, sier kommunikasjonsrådgiver Sol Daler Stafsnes i Statens pensjonskasse. Hun presiserer at SPK ikke har anledning til å kommentere enkeltmedlemmers forhold offentlig.

– Har man heller ikke krav på et klart svar på spørsmål om hvor mye man kan tjene uten å risikere avkortning i etterkant?

– Jo, men ved tilfeldig inntekt kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å gi et klart svar. Det henger sammen med at inntekt av tilfeldig karakter kan gå over til å bli et mer fast forhold, som da igjen skal føre til reduksjon av pensjonen.

– Hadde det ikke vært mye enklere med en klar beløpsgrense, slik Nav har?

– Hovedårsaken til at inntektsreglene er forskjellige er at Statens pensjonskasse ikke krever at uførheten må være på minst 50 prosent, slik regelen er i folketrygden. Vi kan i praksis innvilge uførepensjon helt ned mot 10 prosent. I slike tilfeller vil en ekstrainntekt på for eksempel 1G utgjøre en mye større andel av tidligere inntekt enn hvis uføregraden er på 50 eller 100 prosent. Hovedregelen er helt klar: Uførepensjoner skal reduseres ved ny eller høyere arbeidsinntekt. Når uførepensjonister likevel kan ha en viss inntekt fra tilfeldig arbeid, uten at pensjonen påvirkes, skyldes det en unntaksbestemmelse som er laget for å gi pensjonistene noe mer fleksibilitet. Men vi ser også poenget med at det ville vært enklere for medlemmene våre med en klar friinntektsgrense, slik folketrygden har. Derfor jobber vi med forenklinger av regelverket vårt. Det vil trolig også føre til større harmonisering med reglene i folketrygden.

– Har SPK hjemmel for å kreve ny vurdering av uføregrad fra en person som mottar uføretrygd, også hvis vedkommende har årlig arbeidsinntekt under grensen på 1G?

– Ja, det har vi. I lov om Statens pensjonskasse § 30 står det at «Spørsmålet om fortsatt uførepensjon kan til enhver tid tas opp til ny behandling».

Har du spørsmål om dagpenger og uføretrygd? Spør vår jobbekspert.