Les også:

Kvinner i akademia publiserer 21 prosent mindre enn sine mannlige kolleger, og dette tallet har vært stabilt i nesten 20 år, skriver forskning.no.

Mindre produktive

Forskjellen på hvor mye kvinner og menn publiserer i akademia, er like stor i dag som tidlig på 1990-tallet. En norsk studie fra 1996, basert på tall fra 1991-1993, viser at kvinner publiserte 20 prosent mindre enn sine mannlige kolleger, mot 21 prosent i dag.

Det kan man lese i Peter Bentleys masteroppgave «Gender differences in research productivity - A comparative analysis of Norway and Australia».

Overrasket

- Jeg hadde håpet og hadde trodd at hadde jevnet seg bedre ut. Jeg er overrasket, sier professor og medlem i komitéen for integreringstiltak - Kvinner i forskning, Kjell Bratbergsengen til Aftenposten.no.

Professoren undrer om det kanskje kan skyldes at det er en overvekt av menn i posisjoner med makt i akademia.

- Ofte er det mange menn i programkomiteene, og de velger hvilke publikasjoner som blir valgt. Men dette blir bare spekulasjoner, sier han.

Bratbergsengen sier at dette er noe de vil se nærmere på i komitéen.

Individuelle prestasjoner

Ulikheten i produktivitet kan ikke forklares med institusjonelle årsaker, som bevilgninger og undervisningsbyrde. Ved å kontrollere for andre faktorer, fant Bentley at det kun skyltes individuelle prestasjoner. Det vil si individuelle valg og engasjement i jobben, slik som tid brukt på forskning, forskersamarbeid, doktorgrad og akademisk rang.

Forskere som samarbeider med andre forskere publiserer mer enn de som ikke gjør det, særlig dersom samarbeidet er internasjonalt.

I Norge er det ubetydelige kjønnsforskjeller når det gjelder deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid, men effekten på publiseringsraten er noe høyere for menn. Sammenlignet med akademikere som ikke samarbeider internasjonalt, var produktiviteten 92 prosent høyere for kvinner og 116 prosent for menn.

Familie

Familielivet kan forklare noe av forskjellen. Undersøkelsen viser at litt under halvparten av alle kvinnelige norske forskere hadde hatt et avbrudd i karrieren på grunn av omsorg for barn eller eldre, mens dette bare gjaldt 19 prosent av mennene.

Denne kjønnsforskjellen var enda større i Australia, hvor 44 prosent kvinner hadde slike avbrudd i karrieren, mot 10 prosent av mennene. Slike karriereavbrudd har dessuten lengre varighet for kvinner enn for menn.

Arbeidstid

Norske forskere jobber generelt mye, gjennomsnittlig 48 timer i uka for fulltidsansatte akademikere. Hvis man ser på menn som gruppe, jobber de én time mer i uka enn kvinner, men dette forklarer ikke kvinners lavere publiseringsrate.

Det er en liten forskjell i at kvinnelige førsteamanuenser jobber én time mindre enn menn på samme nivå, men det motsatte gjelder for professorer. De jobber én time mer enn menn.

Noen publiserer mest

En faktor som forklarer mye av kjønnsforskjellen er forskere som produserer langt mer enn gjennomsnittet.

Undersøkelsen viser at i den gruppa som publiserer 10 eller flere artikler per år, er 89 prosent menn. 7,5 prosent av alle menn i vår undersøkelse finnes i denne gruppa, mot bare 2,5 prosent av kvinnene.

- Det kan være med på å forklare at kjønnsforskjellen er stabil til tross for en generell økning i publikasjoner med kvinnelig forfattere, sier Bentley til forskning.no.

Sektorforskjell

Akademias inndeling i typiske manns- og kvinnefag kan forklare mye av dette. Ekstremt høyt publiserende individer finnes ofte innenfor medisin, hvor medforfatterskap er veldig vanlig.

Mannlige medisinerprofessorer er 70 prosent mer produktive enn mannlige samfunnsvitere, mens forskjellen mellom kvinner i de to disiplinene er liten.

Bentley mener at dette er fordi menn i høyere stillinger innenfor medisin ofte er medforfatter i artikler til folk som jobber under dem. Kvinner og menn på samme nivå innenfor medisin publiserer like mye, men overvekten av mannlige professorer er langt større i medisin enn i mange andre disipliner.