Les også:

Spansk økonomi gikk gjennom en begynnende modernisering allerede under Franco-diktaturet på 1960-tallet, da masseturismen startet. Etter Francos død i 1975 og den påfølgende demokratiseringen skjøt økonomien ny vekst, ikke minst etter medlemskapet i EU i 1986. Det skriver Aftenbladet.

Den spanske turistindustrien ble verdens nest største, og ble akkompagnert av kraftig vekst i bygge- og anleggssektoren. Hoteller og leiligheter, veier og annen infrastruktur; alt skulle bygges. Byggesektoren sto for opptil 16 prosent av BNP og 12 prosent av sysselsettingen på det høyeste, og det er mye.

Robust

Men i 2008, falt det ekspanderende eiendomsmarkedet sammen. Mye av byggevirksomheten stanset, og krisetilstander inntrådte. Disse er naturligvis blitt skjerpet av finanskrisen, og nå nevnes spansk økonomi i samme åndedrett som gresk og portugisisk.

Skulle spansk økonomi kollapse helt, ville det bli en mye større belastning på euroen enn den greske krisen, fordi den spanske økonomien er så mye større. Men det er det ingen risiko for, hevder den spanske regjeringen: Spanias økonomi er adskillig mer robust enn den greske.

20 prosent ledighet

Men for den jevne spanjol er det harde tider. Arbeidsledigheten er steget til rundt 20 prosent, og spanjolene må gjennom en hestekur for å få underskuddet på statsbudsjettet ned fra ti til under tre prosent innen 2014. Det blir hardt.

Fram mot 2013 skal det kuttes 50 milliarder euro, rundt 400 milliarder kroner. Regjeringen vil annullere inngåtte avtaler med fagforeningene om lønnsøkninger til de offentlig ansatte, og på den andre siden vil den heve momsen. Pensjonsalderen skal settes opp til 67 år.

Verst er det kanskje for de unge: Blant spanjoler under 25 år er arbeidsledigheten på 40 prosent. Det lover ikke godt.

Trenger du karrièreråd? Ta kontakt med våre jobbeksperter.