Les også:

Over halvparten av norske bedrifter bruker personlighetstester i rekrutteringsprosesser. De fleste er ikke serifisert av Veritas, skriver forskning.no. Mye av testingen blir utført og analysert av folk som har begrenset kunnskap om testbruk.

Lav bevissthet

- Det er skremmende lav bevissthet om håndverket rekruttering. Det hadde vært mer etisk forsvarlig å benytte loddtrekning, sier psykolog og konsulent ved Administrativt Forskningsfond (AFF), Elisabeth Østrem.

I Norge er det fritt fram for bruk av personlighets- og intelligenstester i rekrutteringsprosessen. Mellom 40 og 50 forskjellige personlighetstester brukes i større eller mindre grad. Hvem som helst kan kjøpe og bruke enkelte tester. Kun fem personlighetstester er sertifisert av Det Norske Veritas.

Hjemmesnekret

Fagsjef i Adecco Select og Aftenpostens jobbekspert, Helene Tronstad Moe, er ekspert på jobbintervjuer og tester. Hun har opplevd at mange bedrifter opererer med hjemmesnekrede tester som ikke holder mål.

- Disse testene er ofte ikke pålitelige, har ikke relevante normgrupper og er ikke tilpasset norske forhold. Det syndes dessverre mye og det fører til at bedrifter i verste fall begår etiske overtramp eller ikke ansetter den beste kandidaten. Dette fordi de har brukt en for dårlig test, som ikke måler det de tror den måler, eller manglende kompetanse hos testadministrator sier hun til Aftenposten.no.

Moe mener det også kan føre til at bedriftene innhenter informasjon om kandidaten som ikke er relevant for stillingen eller informasjon som er av personlig karakter.

Også gode tester

Moe understreker at det også finnes gode tester, men at selv disse ikke fungerer hvis de ikke blir brukt riktig.

- Det forutsetter at testadministrator har nok kunnskap og har foretatt en grundig kravspesifikasjon slik at hun vet hva hun skal lete etter. Det skal ikke være slik at man ser etter en favorittpersonlighet. Hva man ser etter skal tilpasses hver enkelt stilling, sier hun

Moe understreker testene ikke bør brukes alene, men bør kombineres med blant annet strukturerte intervjuer og referansesjekk.

Lov til å si nei

Rekrutteringseksperten opplyser om at jobbsøker alltid har rett til å få informasjon om testen og hvorfor den blir brukt.

- Hvis kvaliteten på testen ikke virker god nok så ville jeg latt være å ta den. Ingen arbeidsgivere kan kreve at man skal ta slike tester, men det kan selvfølgelig bety at man ikke får stillingen. Jeg ville likevel sagt nei, sier Moe.

Skeptisk

William Brochs-Haukedal, psykolog og professor ved Norges Handelshøyskole, er veldig skeptisk til tester.

- Jeg er skeptisk først og fremst fordi tester har lav treffsikkerhet når det gjelder å forutsi hvem som kommer til å gjøre best mulig jobb. En annen grunn er den sjablongaktige framstillingen av personer. Med en gang du har gitt fra deg et testresultat, så har du fått en merkelapp. Men mennesker forandrer seg. Vi vet at hvis du er introvert når du er ung, så vil de alle fleste introverte bli mer ekstroverte i løpet av årene. Dette er noe du kan forandre på. Dermed blir merkelappene ofte gale, sier Brochs-Haukedal til ukeavisenledelse.no.

Dekanen mener jobbsøkere kommer i en vanskelig situasjon når man må ta tester av ukjent kvalitet. Ofte vet man heller ikke om arbeidsgiveren kan det han driver med når han tester folk. Brochs-Haukedal kaller dette et maktovergrep, men tror at mange søkere vil være villige til å svelge den kamelen ved arbeidsledighet eller stor konkurranse om en stilling.