• Mange utenlandske arbeidere i Norge må betale dobbel trygdeavgift.

    FOTO: FOTO:GORM KALLESTAD/SCANPIX

Utlendinger betaler dobbel trygdeavgift

Staten krever at utenlandske arbeidere betaler norsk trygdeavgift selv om de også betaler trygdeavgift til hjemlandet.

Skatteetaten krever utenlandske arbeidstagere som jobber i utenlandske selskaper for norsk trygdeavgift, selv om de også betaler trygdeavgift til hjemlandet.

I teorien skal man sikres mot å betale trygdeavgift til to land, dersom man midlertidig arbeider i et annet EU eller EØS-land og kan dokumentere at man fortsatt betaler trygdeavgift i hjemlandet.

Medlem av norsk folketrygd



Norge har forpliktet seg til å følge dette regelverket. Men folketrygdloven krever at alle personer som jobber i Norge er medlemmer av norsk folketrygd fra deres første arbeidsdag i Norge.

Dette fører til at EU og EØS-borgere som arbeider midlertidig i Norge betaler dobbel trygdeavgift i en lang periode.

Alle EU og EØS-land aksepterer det offisielle skjemaet E101 som dokumentasjon på at man fortsatt betaler trygdeavgift til hjemlandet.

KPMG tilbyr tjenester innen revisjon, skatt og avgift, samt rådgivning. De mener skatteetatens praksis kan være EU-stridig.

- Det er uholdbart. Det er en urimelig praksis som skaper hindringer for utenlandske arbeidstagere, sier Partner i KPMG advokatfirma, Cathrine Bjerke Dalheim.

Krever 26.648 kroner



Danske Bo Steendahl arbeider i det danske entreprenørfirmaet Pihl & Sön, og var i perioden februar 2007 til juni 2009 utsendt som koordinator hos Construction Joint Venture - E18, som bygde den nye E18 mellom Grimstad og Kristiansand.

- Da jeg startet på prosjektet ble det søkt om at jeg beholdt den danske sosialsikringen siden jeg ikke flyttet permanent. Det ble i første omgang godkjent for ett år, og ble senere godkjent i ytterligere 1 år, sier Steendahl til Aftenposten.no.

Steendahl har ikke betalt trygdeavgift i 2007 og 2008, men nå krever den norske stat kroner 26.648 for 2009.

Betaler dobbelt



- Min revisor har hatt kontakt med Sentralskattekontoret for utenlandssaker som oplyser at de vil endre ligningen til uten trygdeavgift, men da først når en unntaksmelding fra NAV foreligger, sier han.

I mellomtiden må Steendahl betale beløpet, og han har fått opplyst at behandlingstiden kan være opptil 5 måneder.

- For meg er dette byråkratisk vrøvl, og det må jo finnes andre ting å bruke norske skattebetaleres penger på. At det skal gå 5 måneder for å få dokumentert at jeg betalte trygdeavgift til Danmark det året, kan jeg ikke forstå, sier han.

Kort klagefrist



Norge har innført en prosedyre om at E101-skjemaet må sendes til NAV sammen med søknad om unntak, for at man skal slutte å betale trygdeavgift i Norge. I dag er saksbehandlingstiden hos NAV omtrent seks måneder.

Men får man det, er man ikke sikret at man får etterbetalt det man har betalt inn til folketrygden i Norge. Det må man søke om.

- For å få tilbake pengene, må man klage senest tre uker etter at man har mottatt ligningen. Fordi mange er folkeregistrert i hjemlandet, så mottar de ikke alltid ligningen før klagefristen har utløpt. Praksisen krever derfor at man har god kunnskap om regelverket og hvordan klageprosessen fungerer. Og man må også ha råd til å legge ut for trygdekravet, før man får det ettergitt, sier Dalheim.

KPMG bistår stadig bedrifter med den tungvinte prosessen.

- Vi representerer løpende selskaper som møter denne praksisen. Dette er et unødig byråkrati for alle, men verst for arbeidstagere som ikke har penger til å legge ut dette dobbelt eller har penger til å betale en skatterådgiver, sier Dalheim.

Stor utgift



Kun et fåtall av utenlandske arbeidstagere i Norge er høytlønnede og representert med en juridisk rådgiver, som kan hjelpe dem med å påklage likningen og dermed få tilbake den ekstra trygdeavgiften.

I praksis vil dette for eksempel si at en polsk statsborger som arbeider midlertidig i Norge, vil på en månedslønn på 25.000 kroner betale 6.300 kroner (hvorav rundt 2000 er norsk trygdeavgift) i skatt til Norge + kr 3.500 i trygdeavgift til Polen.

Inntil trygdeavgiften i Norge er reversert har vedkommende en netto utbetaling på kr 15.200. I praksis betaler vedkommende en skatt på 40 prosent i perioden, selv om lønnen ikke tilsvarer dette skattenivået.

KPMG har foreslått at norske myndigheter fjerner tilleggsleddet med søknad om unntak fra norsk trygd til NAV Internasjonalt.

- Dette er praksis i alle andre land. Dette er en helt unødig, bebyrdende og fullstendig bortkastet prosess, sier Dalheim.

Redusert behandlingstid



Finansdepartementet opplyser til Aftenposten.no at de har vært i kontakt med Sentralskattekontoret for utenlandssaker, SFU, og de sier at NAV i dette tilfellet ikke har fått fattet vedtak før ligningen skulle fastsettes.

SFU opplyser om at slike saker som regel skal løses ved at de tar kontakt med NAV og kemner, slik at problemet kan unngås.

Hilde Olsen, direktør i NAV, sier følgende;

- Når det gjelder saksbehandlingstiden i NAV, så er det riktig at den var oppe i 5 måneder i 2009. Det var vi ikke fornøyd med. Nå har vi fått redusert den med omtrent 2 måneder, og vi arbeider aktivt med å redusere den ytterligere, sier hun.

Olsen forteller at det også er igangsatt et samarbeid mellom dem og Skatteetaten som blant annet skal effektivisere informasjonsoverføringen i saker om unntak fra norsk trygd.

Les også:

Siste fra seksjon

Slik er regelverket:

Regelverket som omtales i artikkelen er EU / EØS-regelverket om koordinering av trygderettigheter over grensene. Regelverket er stort og komplisert, men kjernen i det er at en person kun skal være medlem av trygdeordningen i ett land om gangen. Det innebærer at utenlandske arbeidstagere som kommer til Norge for å arbeide, blir medlem av folketrygden fra dag 1. De skal også betale avgifter her. Regelverket åpner imidlertid for unntak fra denne regelen for nærmere definerte grupper av arbeidstagere, blant annet utsendte arbeidstagere og personer som arbeider i to eller flere land. De forblir medlem i det landet de kom fra. Dette betyr at de ikke skal betale avgift i Norge, og de har ikke rett til trygdeytelser fra Norge. Disse unntakene dokumenteres med en egen blankett, kalt E101. I Norge sendes alle E101 til NAV, som registrerer dem, og kontrollerer at vilkårene er oppfylt. Dersom det ser ut til at vilkårene ikke er oppfylt, eksempelvis fordi vedkommende allerede har vært utsendt i to år, blir ikke E101 avslått. I stedet tar NAV kontakt med trygdemyndighetene i det andre landet, og ber dem vurdere den på nytt. Når dette er gjort, sendes en kopi til skattemyndighetene, som fritar vedkommende for å betale trygdeavgift. Dette er i tråd med prinsippene i EUs regelverk, og det gjøres slik i alle andre land også. Det er altså trygdemyndighetene, og ikke skattemyndighetene som er ansvarlige for disse sakene også i andre EU/EØS land. NAV forholder seg kun til trygdemyndigheter i andre land i slike saker, og vice versa. Kilde:Hilde Olsen, direktør i NAV.

Profilerte selskaper

Siste nytt