Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) mener tallene tyder på at det har vært for lett «å havne på trygd».

    FOTO: BERIT ROALD/SCANPIX

Oppsigelse bak tre av ti uføre

Mange som mister jobben ender etter hvert opp som uføre, ifølge en ny rapport. –Dette viser at mange uføre kunne jobbet, mener professor.

- Mange som er uføre, kunne egentlig jobbet. Det er konklusjonen i en ny studie fra Frischsenteret.

Professor Knut Røed, en av dem som står bak rapporten, mener analysen er oppsiktsvekkende.

- Studien viser hvor stor gråsonen er mellom uførhet og arbeidsledighet. Den dokumenterer at det er mange som blir uføre som ikke hadde blitt det dersom de ikke hadde mistet jobben, sier Røed.

Oppsagte blir uføre

Frischstudien dokumenterer at risikoen for å bli ufør øker radikalt som følge av restruktureringer og oppsigelser. Nesten tre av ti nye uføretilfeller blant menn kan føres tilbake til en oppsigelse, mener forskerne. Er du mann og mister jobben, øker risikoen for å ende opp som ufør med 123 prosent. For kvinner øker sjansene med 50 prosent.

- Våre resultater tyder på at veksten i antall uføre ikke nødvendigvis handler om uoverstigelige helseproblemer. Funnene styrker antagelsen om at det er en stor gjenværende arbeidsevne blant uføre i Norge, sier Røed.

- Hva ligger bak den økte sannsynligheten for å bli ufør etter en oppsigelse?

- Til en viss grad får man forverret helse av å miste jobben. Men det disse tallene først og fremst illustrerer er at gråsonen som finnes mellom ledighet og sykdom er stor. For mange vil det kanskje være slik at man var i stand til å fungere i den jobben man hadde – med enkelte helseproblemer. Så mister man jobben og det viser seg å være vanskelig å finne en ny. Da omdefineres problemet etter hvert og det som startet som et ledighetsproblem blir etter hvert sett på som et helseproblem, sier Røed.

«Vi må investere enda mer i de tiltakene som bidrar til å få folk i aktivitet» Knut Røed, professor

- For lett

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) mener tallene tyder på at det har vært for lett «å havne på trygd».

- Jeg tror man må være åpne på at det har vært for lett å havne på passive ytelser. Tankegangen har vært for preget av «enten–eller»; at enten står man helt utenfor arbeidslivet eller så er man i full jobb. Denne studien er med på å illustrere at det skillet ikke er så klart som vi har trodd før, sier Bjurstrøm, som understreker at det er mange uføre som er så syke at de ikke kan jobbe.

- Betyr ikke disse tallene at venstresiden har hatt rett i at omstillinger skaper utstøting?

- Det er en realitet for mange at utrygghet i arbeidslivet kan føre til helseproblemer og utstøting. Men jeg kan ikke bestemme hvordan enkeltvirksomheter skal organiseres, sier Bjurstrøm.

SV og LO kritiske

Arbeidsministerens syn vekker lite begeistring i andre deler av de rødgrønnes leir.

- Her må man ikke trekke lettvinte konklusjoner. Jeg er helt uenig i at disse tallene viser at det har vært for lett å få uføretrygd. Problemet er arbeidslivet og manglende oppfølging – ikke uføretrygden, sier Karin Andersen, SVs sosialpolitiske talsperson.

Også lederen av LO-forbundet NTL, Turid Lilleheie, reagerer på Bjurstrøms utsagn.

- Disse tallene viser først og fremst at omstillingsprosessene har tatt fullstendig overhånd, sier Lilleheie som organiserer nesten 50000 statsansatte. Hun synes arbeidsministeren er «veldig passiv».

- Det er en ansvarsfraskrivelse når arbeidsministeren sier at hun ikke kan bestemme hvordan virksomheter organiseres. Politikerne må være mye gjerrigere med å sette i gang omstillinger, mener Lilleheie.

- Er du enig med Røed og Bjurstrøm i at det er for lett å havne på passive ytelser?

- En slik innstilling blir helt feil. Det vitner om at man tror dårlig om folk, sier NTL-lederen.

Mer aktivitet

Både Røed og Bjurstrøm mener den nye studien understreker at de som mister jobben må få mer hjelp til å komme raskt tilbake i arbeid.

- Vi må investere enda mer i de tiltakene som bidrar til å få folk i aktivitet, som varig og midlertidig lønnstilskudd, attføringsplasser og tilrettelagte arbeidsplasser, sier Røed.

SVs Karin Andersen mener Nav er avgjørende for å lykkes bedre. Det er arbeidsministeren enig i.

- Overgangen til individuell arbeidsavklaring som nå gjennomføres i Nav, er nettopp preget av ønsket om å komme tidlig i gang med å ta i bruk den enkeltes «restarbeidsevne» eller potensial, sier Bjurstrøm.

Kommentarer

Ledige Stillinger

Siste fra seksjon

Den nye studien fra Frischsenteret heter «Disability in the Welfare State: An Unemployment Problem in Disguise?», og er utført av Bernt Bratsberg, Elisabeth Fevang og Knut Røed. Bygger på tallmateriale fra private bedrifter i perioden 1993–2005. Viser en klart sterkere sammenheng mellom oppsigelser og uførhet enn det som har kommet frem gjennom tidligere studier i Norge. FAFO-studien «Den nye staten» har konkludert med det samme for deler av statlig sektor. Les Frischrapporten

Relaterte bilder

Knut Røed. FOTO: ESPEN SJØLINGSTAD HOEN / VG

Profilerte selskaper

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

 
 
 
 

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger