Les også:
En gjennomsnittlig årslønn på 550.000 kroner holder ikke, sammenlignet med hva de har grunn til å forvente.
Det mener flertallet av norske ledere, ifølge siste utgave av undersøkelsen Ledelsesbarometeret. Den er utført blant medlemmer av organisasjonen Lederne, som omfatter både toppsjefer og mellomledere, de aller fleste fra norsk næringsliv.
Svarene viser at under halvparten av de spurte, 47 prosent, sier seg fornøyd med eget lønnsnivå, mens en av fem gir uttrykk for misnøye. Resten har ikke noe klart standpunkt.
Dårlig samsvar
Undersøkelsen slår fast at det er dårlig samsvar mellom reell lønn og forventninger til hva man burde fått inn på lønnskontoen blant norske sjefer. Hele seks av ti oppgir at det ikke engang er ganske god sammenheng mellom egen lønn og lønnsnivået i den virksomheten hvor de er ansatt.
Samtidig viser svarene at det ikke er noen klar forbindelse mellom hva man tjener –– og hvor fornøyd eller misfornøyd man er. Snarere tvert imot: Den gruppen som synes det er best samsvar mellom stilling og lønn er ledere i barnehager. Dette er en gruppe som ligger langt nede på listen over de best betalte sjefene, med en årslønn på 471.000 kroner. Til gjengjeld viser tallene at de tjener nærmere 50 prosent mer enn sine medarbeidere.
På motsatt ende av skalaen er det flest misfornøyde sjefer i luftfart, hvor lederne tjener 115.000 kroner mer i året enn sine kolleger i barnehagesektoren. Men der er avstanden mellom sjef og medarbeider til gjengjeld liten.
Konsulentene bak undersøkelsen, Bitten Nordrik og Stein Stugu i DE FACTO, skriver i sin rapport at hvor tilfreds en leder er med sin lønn, trolig avhenger av hvor mye mer man tjener enn «menige» medarbeidere i samme bransje.
Ulønnsom utdannelse
Ledelsesbarometeret viser også at premien for å ta høyere utdannelse her i landet er liten, sammenlignet med andre faktorer, som ansiennitet, størrelse på bedriften og hvor i landet man jobber.
Konkret; en leder med universitetsutdannelse tjener i gjennomsnitt 568.900 kroner. Det er 7000 kroner mindre enn en kollega som bare har høyskole.
Samtidig ligger lønnsnivået for sjefer med ansiennitet mellom 21 og 25 år på 592.000 kroner; altså drøye 20.000 kroner høyere enn for sjefer med landets høyeste akademiske utdannelse.
Nordrik og Stugu peker også på et annet forhold som trekker verdien av høy utdannelse ytterligere ned: Hvis man holder den høytlønte oljebransjen utenfor, så gir det knappe 3 prosent ekstra i sjefslønn å ha tatt universitetsutdannelse, sammenlignet med lønningene til de sjefene som kun har grunnskole.
