Det mest kostbare offentlige tiltaket for få å ned sykefraværet her i landet, prosjektet «Raskere tilbake», lønner seg ikke for samfunnet.

For hver krone staten sparer på å kjøpe medisinsk behandling til syke arbeidstagere, slik at de kommer fortere i jobb, så går det seks kroner ut av statskassen.

Raskere tilbake, med en prislapp på 2,1 milliarder kroner for perioden 2007–2009, har alt i alt ikke vært noen samfunnsøkonomisk suksess.

Årsaken er at reduksjonen i sykefravær pr. arbeidstager som man kjøper medisinsk behandling til, i gjennomsnitt bare er på 4,3 dager. Og det er for lite, sett i forhold til innsatsen. Dette er de sentrale konklusjonene i en omfattende evalueringsrapport, utført for Arbeidsdepartementet av Samfunns- og næringslivsforskning, tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen.

Statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) i Arbeidsdepartementet vedgår at prosjektet ikke har svart til forventningene. Nå åpner hun for å satse mer på andre virkemidler.

Virker ikke

– Vi har fått en evaluering som viser at «Raskere tilbake» ikke virker slik vi ønsket og forutsatte. Den konklusjonen kan vi ikke løpe fra. Det ser ikke ut til at det er mer å hente, rent samfunnsøkonomisk, på at arbeidstagere blir tidligere behandlet på sykehus enn de ellers ville blitt.

Statsråden påpeker at konklusjonene ikke kommer helt overraskende på departementet.

– Betyr dette at ordningen ikke har livets rett?

Må vurderes

– Vi bør se på hva som kan gjøres med ordningen før vi konkluderer med om den kan brukes videre eller bør avvikles.

Stusser

I Arbeidsdepartementet er det også en viss skepsis til deler av evalueringsrapporten.

– Analyseopplegget fanger ikke opp den samlede verdien som sykmeldte har av rask behandling. Vi stusser over dette, når forskerne samtidig påviser at ventetiden reduseres med mellom 20 og 30 dager for hver arbeidstager som omfattes av «Raskere tilbake» sier avdelingsdirektør Øystein Haram.

Haram mener også at verdien, både for den enkelte og for samfunnet, av det kuttet i sykehuskøene som «Raskere tilbake» bidrar med ikke er blitt tilstrekkelig godskrevet prosjektet.

Store utslag

– Helt konkret er det en mulighet for at leger som skriver ut pasienter til behandling gjennom «Raskere tilbake» prioriterer dem som er sykere og trenger mer omfattende behandling enn gjennomsnittet, sier Haram og tilføyer:

– Hvor syke disse pasientene er, vil gi svært store utslag i regnestykket – og dermed på spørsmålet om samfunnsnytten av «Raskere tilbake».