Les også:
– All verdens lovverk hjelper ikke hvis holdningene i samfunnet ikke endres, sier Monsen.
Han mener at synet på varslere som kverulanter er utbredt, og hindrer reelle varslerne i å nå frem både i retten og ellers.
Derfor ønsker han seg et offentlig organ, et slags «varslertilsyn» som jobber spesielt med varsleres sak. Han ser for seg et organ som kan rådgi om rettslige, økonomiske, sosiale og praktiske spørsmål, siden et lovverk alene aldri er nok.
– Et slikt kontor kunne skille ut de virkelige varslerne fra kverulantene, sier Monsen.
Selv startet han i 2007 et senter som skulle hjelpe varslere, men følte seg så utilstrekkelig i arbeidet at han fra 2009 i praksis nedla dette arbeidet.
I tillegg til 10–15 personer som Monsen kom i kontakt med som han mener var reelle varslere, fikk han et stort antall henvendelser for folk som på nokså svevende grunnlag mente at de var varslere og brukte ham som «psykolog».
Monsen erfarte også at mange av de han mener er reelle varslere, blir så opphengt i sin vanskelige situasjon at de ikke greier å tenke på annet.
–Derfor trenger de hjelp til å skille ut hva som er viktig og ikke viktig. Pål Stenstad kjenner seg igjen. Norweld-saken har vært så vanskelig for ham, og engasjert ham så sterkt, at han har hatt behov for et korrektiv.
– Per-Yngve har hjulpet meg til å forstå hva som er viktig og ikke viktig, sier Stenstad.
Stortingsrepresentant Bård Hoksrud har stor sans for forslaget om et eget organ som bistår varslere. Også han mener at en varslerparagraf ikke er nok.
