Les også: - Varslerparagrafen virker ikke, mener varsler

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) er enig med Frp-representanter på Stortinget i at den såkalte varslerparagrafen ikke er god nok, slik Aftenposten skrev forrige søndag.

-Stortinget stemte i 2008 ned et forslag fra Venstre om å opprette en egen varslerenhet i Arbeidstilsynet. Stortinget bør vurdere vårt forslag på nytt, sier Dørum. Venstre ønsker Frp «velkommen etter». Ved siste korsvei fikk Venstre støtte av Høyre og KrF, men ikke fra Frp eller andre.

-Det er mulig jeg sov i timen, men det er først når man får nærkontakt med en sak, at man virkelig forstår hva det dreier seg om. Jeg fulgte Norweld-varsler Pål Stenstads rettssak, og det åpnet øynene mine, sier Bård Hoksrud (Frp).

Nytt forslag

Før sommerferien vil Frp fremme et forslag for Stortinget om et utvalg som skal evaluere varslerparagrafen i arbeidsmiljøloven. Den ble innført i 2007, men har ikke styrket rettssikkerheten til varslere, mener varslerne selv.

-Utvalget bør også se på andre ordninger som kan styrke varslernes rettssikkerhet. Jeg har sans for tanken om en varslerenhet, men er ikke sikker på om den skal ligge under Arbeidstilsynet, sier Hoksrud.

-Det som sies av varslerne i Aftenposten dokumenterer at dagens lovgivning ikke gir tilstrekkelig rettsvern og trygghet for varslere, sier Dørum.

Han mener en varslingsenhet bør ha som mål å komme i dialog med involverte parter, ha myndighet til å få gripe inn med sanksjoner og sørge for oppklaring rundt de forholdene det varsles om.

Svakt vern

En rekke fagfolk som jobber med varslere, bekrefter overfor Aftenposten at vernet av varslere for svakt i Norge.

-Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er for vage og kompliserte. De skaper usikkerhet hos mange varslere om deres plikter og rettigheter. Dette gjelder særlig kravet om hva som er «forsvarlig» varsling, sier Bjørn Tore Saltvik, partner i advokatfirmaet G-partner. Firmaet driver varslingstjeneste for blant annet Utenriksdepartementet, Norad og Oslo kommune.

-Varslerparagrafen som gjelder i dag, tar ikke hensyn til hvor krevende varsling i realiteten er, først og fremst for varsleren selv, men også for virksomheten varslingen oppstår i eller den det varsles mot. Vi opplever ofte at vi må bruke mye tid på å gi råd til de ulike partene for å sikre at de er fullt klar over både rettigheter, plikter og konsekvenser, fortsetter han.

Ingen oppfølging

Saltvik etterlyser også oppfølging av sakene etter at det er varslet. Ingen myndighet stiller i dag krav til noen oppfølging av de kritikkverdige forholdene.

Både varslervernet i loven og de fleste varslingstjenestene som fins i bedriftene, er knyttet til arbeidstagere. Ofte vil også leverandører, kunder og publikum bli kjent med kritikkverdige forhold.

-Typisk er kunden som får tilbud om å betale svart eller leverandøren som opplever at innkjøpssjefen vil ha kickback. Vi har i dag ikke lovverk som verner disse varslerne, understreker Saltvik.