Botkyrka er den første kommunen i Sverige som innfører et slikt krav om etnisitet.

Ifølge HR-sjef, Lena Hadad, i Botkyrka kommune, vil sjefskandidatenes etniske bakgrunn fra nå av ha stor betydning for hvem de kommer til å ansette, skriver nyheter24.se.

I dag er andelen sjefer med utenlandsk bakgrunn 21,5 prosent i kommunen. Målet er at andelen skal opp til 28 prosent i løpet av tre år.

Ifølge HR-sjefen, er rekrutteringsbasen allerede på plass i og med at 40 prosent av kommunens ansatte har utenlandsk bakgrunn. Kommunen definerer personer med utenlandsk bakgrunn som personer som er født i utlandet, eller som har minst en forelder som er født utenfor Sverige.

- Eksempel til etterfølgelse

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er imponert over den svenske kommunen og mener at norske kommuner bør la seg inspirere.

- Look to Botkyrka. Jeg anbefaler at norske kommuner også setter seg måltall for å få til økt lederskap med minoritetsbakgrunn, sier hun.

Ørstavik mener at målene norske kommuner setter for integrering er for vage.

- Det som slår meg er at veldig mange kommuner og arbeidsgivere vil, uten at de setter seg konkrete mål og så blir det med det. Derfor blir jeg så begeistret når måltall er så tydelig som her.

Få minoritetsledere

Ifølge rapporten «Mangfold i ledelse», har kun en tredjedel av Norges kommuner ledere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Kartleggingen fant sted i 2007, og det har ikke vært en tilsvarende kartlegging senere.

13 prosent av kommunene har mellom én og tre ansatte som virksomhetsledere, 22 prosent har like mange gruppeledere og 31,4 prosent har like mange i nøkkelposisjoner.

Men kun 2,3 prosent av disse kommunene har toppledere med innvandrerbakgrunn.

Manglende norskkunnskaper står sterkt som en begrunnelse for eventuelt ikke å rekruttere ikke-vestlige innvandrere til lederstillinger. Mange kommuner peker også på manglende faglige kvalifikasjoner hos søkeren, og at det er vanskelig å avdekke søkerens kompetanse.

Men spørreundersøkelsen viser at viljen til å rekruttere etniske minoriteter til lederstillinger og nøkkelposisjoner i kommunene er stor.

Demokratisk problem

Ørstavik mener at flere minoriteter i ledelsen bidrar til en bedre og mer representativ styring av kommunen som speiler befolkningen.

- I dag er det altfor lite mangfold blant lederne i norske kommuner. Jeg mener dette bør gjøres noe med av demokratiske og politiske hensyn, men også fordi kommunen er forbilder for oss andre. Private foretak føler mindre press til å inkludere minoriteter dersom ikke kommunen og staten gjør det, sier Ørstavik.

Ifølge Statistisk sentralbyrå, er det i dag over 552 .000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 11,4 prosent av befolkningen.

Hverken Likestillings- og diskrimineringsombudet eller KS har hørt om norske kommuner som har tallfestet mål for rekruttering av ledere med minoritetsbakgrunn.

- Men noen kommuner, blant annet Stavanger, Drammen og Oslo har jobbet veldig bra og disse kommunene får også resultater. De har fastsatt mål og laget handlingsplaner, sier rådgiver Liv Overaae i KS.

Hun anbefaler alle norske kommuner å sette så konkrete mål som mulig for å øke andelen etniske minoriteter i lederstillingene. KS deltar i regjeringens arbeid for å fremme likestilling og hindre diskriminering når det gjelder kjønn, etnisitet og funksjonshemninger.

- Ledersjiktet skal speile befolkningen i kommunen, sier Overaae.