Nytte

Seniorer sliter med pensjonsvalg

Usikkerheten er stor før pensjonsreformen. 150000 seniorer har sjekket sin pensjon på nettportalen Norsk Pensjon i første halvår i år.

AV: jon hauge (foto)

Det er en tredobling siden tilsvarende periode i fjor.

Den enorme tilstrømningen til nettportalen Norsk Pensjon og interessen for tilsvarende tjeneste fra Nav vitner om stor usikkerhet før pensjonsreformen fra årsskiftet, mener eksperter.

- Det er en veldig interesse for pensjon akkurat nå. Likevel er det altfor mange som ikke kjenner særlig til sin egen pensjon etter at reformen har trådt i kraft. Jeg frykter at mange mennesker er i ferd med å treffe beslutninger på et sviktende grunnlag, sier daglig leder Dag Vidar Bautz i Norsk Pensjon.

Venter fortsatt

Nettportalen gir deg en samlet oversikt over forventet alderspensjon fra ulike pensjonsordninger, men venter på endringene som kommer om de private tjenestepensjonsordningene.

- Pensjonsrådgivere og -konsulenter har fått lagt forholdene godt til rette for å tjene veldig mye penger på pensjonsreformen, sier Åsmund Lunde i Senter for seniorpolitikk. Han var i mange år leder for senteret, men gikk av som leder i sommer.

- Det er for tiden meget vanskelig for et enkeltmenneske å finne et presist svar på det enkle spørsmålet: Hva blir min pensjon? mener Lunde.

- Forvirringen råder blant alle dem som lurer på om de skal gå ut i hel eller delvis pensjon eller fortsatt stå i arbeid. Overgangen til nye pensjonsordninger er veldig komplisert for folk flest. Selv eksperter som steller med dette, har jo problemer med å henge med, sier Lunde.

- De politiske kompromissene i pensjonsspørsmålene har gitt overgangsordninger som fører til at det blir meget vanskelig for folk å henge med, sier Bautz.

Høye forventninger

Seniorekspertene er enige om at det er en kjempemessig utfordring.

- Mange arbeidstagere i privat sektor tror at pensjonsreformen gir dem adgang til å bli pensjonister allerede fra fylte 62 år uten at overgangen vil merkes særlig på lommeboken. Realiteten er annerledes, sier Bautz.

Hverdagen for Bautz, tallrike pensjonsrådgivere og ikke minst hundretusener av seniorer blir enda vanskeligere fordi regnestykkene ennå ikke er klare for arbeidstagere i privat sektor som jobber i bedrifter med tjenestepensjon.

Gir opp

Bautz forteller at han fikk en telefon fra en dame like før Aftenposten dukket opp. Hun hadde henvendt seg til trygdekontoret for å få greie på sin pensjon, men uten særlig hell. Hun er ett av utallige eksempler akkurat nå.

Bautz etterlyser en rask avklaring om hvilke ordninger som skal erstatte de private tjenestepensjonsordningene. Endringene må vedtas av Stortinget i løpet av høsten fordi pensjonsreformen gradvis trer i kraft fra 1. januar 2011.

- Er det fortsatt mange som drømmer om en problemfri tilværelse som pensjonister etter at reformen trer i kraft?

- Det er ingen tvil om at mange tror de kan leve i sus og dus når de er kommet så vidt over 60 år. Slike oppfatninger stemmer dårlig med virkeligheten, sier han.

- Myndighetene har nok ikke kommunisert tydelig nok at den enkelte arbeidstager langt på vei må bære de økonomiske konsekvensene av endringene i hele pensjonsregimet som nå nærmer seg. Det er blitt sagt utallige ganger at 62-åringer som går ut av arbeidslivet, får «noe mindre pensjon». Det er neppe dekkende, slik jeg ser det. De får en kraftig reduksjon i pensjonen på 25 til 30 prosent – livet ut. Det er prisen vi betaler for å få en bærekraftig pensjonsordning i fremtiden, sier Bautz.

Et liv utenfor jobben

Ikke glem at det finnes et liv utenom jobben, lyder budskapet i en ny bok for dem som vurderer førtidspensjon.

Friske 60-åringer står overfor et valg mellom jobb og pensjon som krever omtanke.

- Ikke bare lytt til økonomene og politikerne som vil ha oss alle til å stå i jobb så lenge som mulig. Tenk igjennom om tidligpensjonen kan gi deg et rikere liv. Det skylder du deg selv. Vår enorme velstand må også kunne tas ut i form av mer fritid, er budskapet fra forfatteren Knut Halvorsen.

Ikke bare penger.

Han er professor i sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo og står bak boken Førtidspensjon – valget er ditt, utgitt på Universitetsforlaget. Han forsøker å hjelpe seniorer som ikke bare trenger økonomiske råd, men også innspill om de psykososiale sidene ved den dramatiske overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse.

- Mange veteraner bør kunne høste fordeler av en helt eller delvis fri arbeidstilværelse mens de fremdeles er i god helse, sier Halvorsen.

- Hva slags råd vil du gi til ferske 60-åringer som planlegger pensjonisttilværelsen?

Det avhenger av hvordan du selv opplever jobben. Blir du verdsatt, er situasjonen annerledes enn om du er omringet av nedbemanninger og føler et press for å slutte. I det siste tilfellet får du en kraftig motivasjon for å komme deg ut så snart som mulig. Da må du raskt starte planleggingen av tiden etter yrkeslivet, sier Halvorsen.

Fredag mellom kl. 12.30 og 13.30 stiller rådgiver og jurist Alexandra Plahte til nettprat i Aftenposten. Du kan allerede nå gå inn på ap.no/jobb og stille dine spørsmål.

Pensjonsreformen virker fra 1. januar 2011. Alle som er eldre enn 62 år etter 1. januar neste år, kan i 2011 gå av med pensjon under den forutsetning at de har tjent opp en pensjon tilsvarende minstepensjonen når de går av. Medfører nye regler for opptjening av pensjon gjennom yrkeslivet. Reglene angår kullene fra og med 1954. Alle som er født før 1954, vil i hovedsak få pensjon etter eksisterende regler for opptjening, men også disse vil få muligheten til uttak fra 62 år. Prinsippet om at årlig pensjon blir lavere ved tidlig pensjonering, gjelder også disse. Levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden innføres fra 2011. Det innebærer at den årlige pensjonen ved en gitt avgangsalder vil bli litt lavere for hvert nytt årskull, dersom levealderen fortsetter å øke. Ansatte i privat sektor med rett til avtalefestet pensjon (AFP), og som pensjonerer seg etter 1. januar 2011, vil få AFP etter nye regler. Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag i tillegg til pensjonen i folketrygden. De som pensjonerer seg fra 2011, vil kunne jobbe så mye de vil ved siden av, uten å få kutt i pensjon. Banklovkommisjonen arbeider med forslag til lovendringer for å tilpasse private tjenestepensjonsordninger til fleksibiliteten som er innebygget i pensjonsreformen.

Din pensjon kan bestå av tre deler: Folketrygden, privat eller offentlig tjenestepensjon og eventuelt individuelle ordninger. Norsk Pensjon og Nav er to sentrale nettportaler for seniorer som lurer på spørsmål om pensjonen. www.norskpensjon.no gir deg muligheten til å bruke enten MinID (samme innlogging som til alle offentlige tjenester, inkludert levering av selvangivelse etc.), bank-ID eller Buypass Smartkort (tippekortet). Navs pensjonssider krever MinID, eventuelt endagspassord. Nav-tjenesten inneholder en pensjonskalkulator samt en oversikt over din opptjening i folketrygden, år for år, helt tilbake til starten på din karrière som arbeidstager. Nav har ikke presise data om dine private tjenestepensjonsordninger, men skal ha informasjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Norsk Pensjon er et speilbilde av Nav: Tjenesten gir deg et presist bilde av beregnet årlig bruttobeløp fra de private tjenestepensjonsordningene du eventuelt har opptjent fra store pensjonsleverandører. OBS: Nye regler for tjenestepensjonsordninger er like om hjørnet. Norsk Pensjon er koblet til datasystemene hos de store private forsikringsselskapene. www.minpensjon.no gir deg lenker til blant annet Norsk Pensjon, Nav, Statens Pensjonskasse og LO/NHO-ordningene (som administrerer private AFP-ordninger i privat sektor). Nettportalen gir deg også pensjonskalkulatorer og en oversikt over pensjonsreformen.