Mye av sykefraværet skyldes muskel- og skjelettplager, men det finnes lite kunnskap om hvorfor disse plagene oppstår.

Forskningssjef Stein Knardahl og doktorgradsstipendiat Jan Olav Christensen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har undersøkt hvilke risikofaktorer på arbeidsplassen som fører til nakkesmerter. Studien er nylig publisert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet PAIN.

Ledelsen kan bidra

Studien viser at det er en klar sammenheng mellom rollekonflikt på jobben og nakkesmerter.

Rollekonflikt defineres som en uoverensstemmelse mellom måten man må utføre jobben sin på og måten man mener den burde vært utført på, at man mottar motstridende forespørsler fra forskjellige personer, eller at det er en konflikt mellom arbeidsoppgaver og egne verdier.

- Bedriftene bør derfor være bevisste på å unngå rollekonflikter for å bidra til å forebygge nakkesmerter, sier Knardahl.

- Lederne bør aktivt jobbe for å identifisere slike konflikter og finne nye måter å organisere arbeidet på. Det er viktig at de jobber for at instrukser skal være entydig slik at de ansatte ikke opplever krysspress, sier han.

Én av fem nordmenn er en del eller alvorlig plaget av nakkeplager. I tillegg er 29,5 prosent litt plaget.

Andre risikofaktorer

- Nakkesmerter er en vanlig plage. Men for de fleste vil det ikke være alvorlig. Kun tre prosent er svært plaget, sier Knardahl.

Arbeid med armene hevet over skuldernivå økte risikoen for nakkesmerter.

- Dette gjelder spesielt for yrker som elektrikere og montører. –Men det er viktig å påpeke at vi ikke har tatt for oss effekten trening har, så vi vet ikke hvor mye som eventuelt kan forebygges dersom man trener jevnlig, sier Knardahl.

Selvstendighet beskytter

Undersøkelsen avdekket også at en del faktorer virker forebyggende. De ansatte som rapporterte at de hadde ledere som støttet selvstendighet og initiativ, og som hadde kontroll over beslutninger om eget arbeid, hadde lavere risiko for nakkeproblemer.

- Ved at lederne delegerer midler og muligheter til de ansatte slik at de har mulighet til å ta selvstendige avgjørelser, så bidrar de til bedre helse blant sine ansatte. Tidligere studier har dessuten vist at dette også fører til økt motivasjon og effektivitet, så det er mye å vinne på å gi den ansatte større beslutningsrom.

Knardahl påpeker at det ikke kun er ledelsens ansvar å bedre arbeidsmiljøet.

- De ansatte må også være bevisste og si fra. Så er det ledernes og organisasjonens ansvar å sørge for at det fanges opp og gjøres noe med.