Den sosiale utjevningen mellom høyt utdannet og lavt utdannet, mellom fattig og rik eller arbeider og direktør i Norge, har stoppet opp de siste 30 årene.

Blant enkelte grupper er det til og med blitt færre enn før som beveger seg oppover i det sosiale hierarkiet.

Det viser en omfattende analyse av sosial mobilitet mellom klasser for personer som var mellom 46 og 51 år i 2006, foretatt av sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen og forsker Øyvind Wiborg. Resultatene er publisert i boken «Klassereiser» og gjengitt på nettstedet tu.no.

Større forskjeller

Forskerne har tatt for seg både utdanningsnivå, inntektsnivå og utbredelsen av sosialhjelp og trygd i ulike sosiale grupper. Og her viser det seg at forskjellene gruppene imellom stadig er like store; på nivå med hva de var på midten av 70–tallet.

– Ulikhetene er svært stabile, sier Wiborg.

Han viser blant annet til at hos arbeiderbarn har andelen som tar utdanning på hovedfags- eller mastergradsnivå holdt seg under fem prosent hvert bidige år i perioden 1985 – 2007. Blant bedriftslederbarn har andelen derimot økt.

– Engasjementet for dem som står nederst på rangstigen er blitt borte, etter at de store industriarbeidsplassene i Oslo–området forsvant. Det var herfra det kom innspill og utfall jevnt og trutt. Nå er det musestille, sier Thorbjørn Berntsen, tidligere fagforeningsleder og Oslo–representant for Arbeiderpartiet på Stortinget.

Overskygges

Berntsen peker på at den store sosiale omveltningen i vår generasjon er kvinners økte yrkesdeltagelse.

Samtidig vedgår han at kampen for likestilling mellom kjønnene har hatt en tendens til å overskygge innsatsen for sosial utjevning.

– Det har vært riktig politikk å prioritere kvinner høyere. Men vi ser jo at mange av de gamle sosiale forskjellene består, og til dels forsterker seg, ikke minst mellom øst og vest i hovedstaden. Det mangler et politisk bankende hjertet for dem som kommer dårligst ut, påpeker Thorbjørn Berntsen.