Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder å bruke penger på utdanning. Kun USA og Sveits slår oss når det gjelder å bruke penger på skolesystemet. USA ligger på i alt 14.000 dollar per student fra første klasse og gjennom høyere utdanning, mens Sveits ligger på 13.000 totalt.

NB: Alle tall i rapporten er oppgitt i dollar, og summene er konvertert til dollar ved bruk av såkalt kjøpekraftsparitet.

Norge ligger på en god tredjeplass og bruker 12.000 dollar per år per elev/student for hele utdanningsløpet, viser den årlige rapporten fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), Education at a glance 2010, som offentliggjøres klokken 11 i dag. Aftenposten.no har fått tilgang til den 470 sider tykke rapporten på forhånd, og der er tallenes tale klar, både når det gjelder ressurser, og tidsbruken:

Bruker lite tid i norske klasserom

Norske barn bruker langt mindre tid i klasserommet enn andre barn i OECD-land. Vi kommer bare på 23 plass av totalt 30 land når man rangerer hvor mye tid barna tilbringer i klasserommet fra de er 7 til de blir 14 år. I gjennomsnitt får barna 6777 timer undervisning i denne perioden.

Israel er det landet der elevene får mest undervisning, mens barna i polske skoler får minst undervisning.

Lite lønn til norske lærere

Norske lærere har heller ikke noe å juble over. Lønnsmessig ligger de kun på 19. plass av totalt 32 land, når man regner lønnen ut fra 15 års ansiennitet og erfaring.

Luxemburg og Sveits er landene som betaler sine lærere aller best, mens de østeuropeiske landene Polen, Ungarn og Estland er på bunn. OECD-gjennomsnittet er på 41.927 dollar i årslønn for lærere 15 års ansiennitet. Norske lærere tjener i gjennomsnitt kun 37.023 dollar i året, står det i rapporten.

Norge ligger også midt på treet når det gjelder antall undervisningstimer i ungdomsskolen, og oppnår en 17. plass, med 654 timer i gjennomsnitt. Dette er milelangt bak USA som troner øverst med 1068 timer. Hellas er på bunn med bare har 429 timer totalt.

10.000 dollar per elev

Selv om lærernes lønninger er dårlig, er det lite å si på statens pengebruk på utdanningssystemet i Norge.

Vi har tredje høyest utgifter per elev i barneskolen, med cirka 10.000 dollar per elev per år, så vidt bak USA. Luxembourg ligger desidert øverst i denne klassen, og bruker 14.000 dollar per elev i barneskolen. Gjennomsnittet i OECD er på litt over 6000 dollar.

For Norges del holder utgiftene seg på 10.000 per elev i ungdomsskolen, men gjør et lite hopp til drøyt 13.000 per elev i den videregående skolen. Også for disse høyere trinnene ligger henholdsvis Luxembourg og USA foran oss.

Når det gjelder utgiftene til høyere utdanning er det USA som er desidert best i klassen, med utgifter på nesten 27.000 dollar per student. Tilsvarende tall for Norge er 17.000 dollar. Andre land som bruker mye penger per student i høyere utdanning er Sveits (21.000 dollar), Canada (20.000 dollar), Sverige (drøyt 18.000 dollar), Danmark (drøyt 16.000 dollar), Storbritannia (litt under 16.000 dollar) og Nederland (16.000 dollar). Tallene for Sveits og Canada gjelder bare offentlige institusjoner.

Mexico bruker prosentvis mest

I gjennomsnitt går 13,3 prosent av OECD-landenes offentlige pengebruk til utdanning. Størst prosentvis bruk står Mexico for, som bruker nesten 22 prosent av offentlige midler på utdanningssystemet. Lavest ligger Tsjekkia, Italia og Japan, som alle ligger på rundt 10 prosent av offentlige midler.

Tallene stammer fra 2007, og OECD-rapporten har også sammenlignet med årvisse tall tilbake til 1995. Fra 1995 til 2007 økte offentlige overføringer til utdanningsseksjonen i 18 av de 27 landene hvor dette er målt.

Norge ligger her på en syvende plass, med cirka 16 prosent av offentlig bruk på utdanningssektoren, et tall som har økt rundt ett prosentpoeng siden 2000.

• Les også om Education at a Glance fra i fjor .

- Øker timeantall

Statssekretær Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet sier regjeringen er opptatt av å øke antallet skoletimer for elever mellom 7 og 14 år.

- Det har vært en tradisjon i Norge med lavere timetall, noe vi er i ferd med å endre. Denne regjeringen har allerede økt timetallet i flere omganger. Jeg tror vi er i gang med å ta igjen de andre landene, sier Lekve.

Når det gjelder lærerlønningene så sier Lekve at dette er noe regjeringen vil se på.

- Grunnen til at lønnen er lav for lærere med lang ansiennitet er at vi generelt sett har små lønnsforskjeller i Norge. For å rekruttere nok kvalifiserte lærere er dette noe vi må se på. Selv om det skal sies at lærerne ligger litt bedre an på rangeringen dersom man ser på hvor langt undervisningsåret er, sier han.

Lekve forklarer de store utgiftene til norsk skole med at vi har en desentralisert skolestruktur.

- Dette forklarer at vi bruker mye midler. Men det vi er opptatt av er å se på hva vi får til i klasserommet. Derfor har vi blant annet laget en ny lærerutdanning, sier han.

- Utdanning lønner seg

- Utdanning lønner seg i kroner og øre, både for individet og for samfunnet. Dette viser OECD-rapporten «Education at a Glance 2010», skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding tirsdag.

«Education at a Glance viser at de offentlige utgiftene til skole- og studieplasser mer enn oppveies av økte skatteinntekter og reduserte trygdeytelser i fremtiden til de som tar utdanning. I lys av finanskrisen oppfordrer nå OECD selv land med budsjettunderskudd til å investere i utdanning, fordi dette vil gi god avkastning på sikt. Ingen land i OECD bruker mer offentlige penger på utdanning enn Norge, men målt i forhold til vår økonomiske evne (BNP per innbygger) ligger vi lavt», skriver departementet i pressemeldingen.