Var jeg virkeligpå 14-dagers ferie i slutten av juli? Var det jeg som satt på bryggekanten og studerte måkenes svev med en halvlest bok på fanget?Det var kanskje det, tenker vi og rister på skulderen som alt har begynt å verke.Det er forsket lite på jobb og ferie. En rundtur til utvalgte "forstå-seg-påere" kan likevel gi nyttige tips for den som vil surfe på ferieoverskuddet lengst mulig.

Fort oppbrukt

Dessverre er vi slik laget at den avslappede tilstanden vi opparbeidet i ferien, ikke varer særlig lenge. Så snart du møter hverdagens krav, tidsfrister og irritasjoner svarer kroppen med omstillingsreaksjoner. Hormoner og muskler mobiliseres. Det er neppe uten grunn at risikoen for hjerteinfarkt er størst natt til mandag, påpeker forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stein Knardahl.Én ting synes fagfolk enige om. Det er ikke ferieukene som blir avgjørende for hvor sliten du blir på jobben i tiden etterpå. Det er først og fremst hverdagen. Det er antall gjøremål du presser inn i døgnet, hvor sunt du lever, når du legger deg, hva du gjør på fritiden, hvor mye du irriterer deg over bagateller hjemme og på jobb.Regelmessig døgnrytme er viktig for vår yteevne. Ofte venner vi oss til et annet levesett i ferier enn ellers i året. Vi er lenger oppe om kveldene. Plutselig å skulle starte dagen klokken syv igjen, i stedet for å dra seg til ti, er en påkjenning for kroppen. Det kan derfor være lurt å innstille seg på vanlige døgnrytme noen dager før vekkerklokken kimer første arbeidsdag, råder forskeren.Det er nå - mens vi ennå har litt av feriefølelsen i kroppen, at vi også bør tenke over de prioriteringer vi gjør i livet, sier Knardahl. Trenger du å jobbe så mye? Må du, eller er du bare fanget av materialismen?På den annen side bør du også spørre deg hva jobben betyr for deg. Den fyller trolig et større behov enn du er klar over. Det er her du får dekket mye av ditt sosiale behov og henter mestringsopplevelser. Det viktige er å stille slike spørsmål, så du vet hvorfor du handler som du gjør, råder Knardahl.

Grensesetting

"Kroppen tar saken", lyder ett av slagordene som Arbeidsforskningsinstituttet har formulert.-Når du nå stiller med avslappede feriemuskler, kan du lettere merke signalene og ta affære i tide, før det går på helsen løs, påpeker forsker Elisabeth Gjerberg.-Hvor fort vi blir slitne, er individuelt betinget. Uansett advarer Gjerberg mot en arbeidskultur der lange dager er normalen og ikke unntaket. Særlig unge mennesker er i en sårbar situasjon. De ønsker å gi et godt inntrykk, vise at de står på.-Det er viktig å kunne si nei når arbeidsmengden blir for stor. Altfor få våger å si ifra. De tror de er de eneste som sliter, og er redde for at de ikke holder mål. Ta sjansen. Konsekvensene blir neppe så negative som du frykter, beroliger Gjerberg.Å skille mellom arbeid og fritid er viktig. Du må hente påfyll og krefter gjennom andre gjøremål, gjennom venner, friluftsliv, kultur, barnebarn, eller bare være lat, anbefaler Gjerberg.For det er ikke bare på jobben det skal settes grenser.-Mange gaper over altfor mange gjøremål. Summen blir for høy. De har glemt å spille tiden, sier Gjerberg og finner frem ett av sine yndlingssitater av Piet Hein:

"Det finnes folk som ikke mere,
har evne til at feriere.
De bør få fri og gå omkring og øve seg i ingenting.
Hva nytter all ens kløkt og viden,
hvis man har glemt at spilde tiden."