• Kanskje en trøst for amerikanerne å se at karrière og likestilt familieliv kan kombineres, sier forsker Margunn Bjørnholt, som nå får sin forskning omtalt også i Time.

    FOTO: SVEIN ERIK FURULUND

Vekker oppsikt internasjonalt

For andre gang vier nyhetsmagasinet Time stor oppmerksomhet til et grensesprengende norsk forsøk med arbeidsdeling mellom ektefeller, både på jobb og hjemme.

Da norske forskere tidlig på 70-tallet dro i gang et prosjekt hvor mann og kone delte likt på jobb og hjemmearbeid, ble det store oppslag i internasjonal presse, deriblant amerikanske Time Magazine.

Nå, 40 år senere, vekker nye funn om langtidsvirkninger av prosjektet, som Aftenposten omtalte søndag for fire uker siden gjennom et intervju med forsker Margunn Bjørnholt, på nytt oppsikt i Time.

Unikt prosjekt

Amerikanerne kunne knapt tro sine egne øyne da sosiolog Erik Grønseth og leder av Norsk Familieråd, Ola Rokkones, i 1971 satte i gang et radikalt eksperiment.

Målet var å bidra til økt likestilling og bedre balanse mellom jobb og hjemmetilværelse. Det skulle skje ved at 16 par prøvde ut en modell der begge parter hadde deltidsjobb og i tillegg delte likt på alt fra gulvvask til omsorg for barna.

Time Magazine intervjuet i 1971 paret Anne og Johannes Bulko, med den to år gamle sønnen Olvar. De jobbet begge 50 prosent med å pakke medisiner i et farmasifirma. Og de kunne ikke få lovprist denne løsningen nok.

Johannes hadde riktignok vært redd for at husstell og bleieskift skulle gjøre ham mindre maskulin. Men det endret seg fort, kunne magasinet fortelle.

Få skillsmisser

Anne karakteriserte parets arbeidsdeling som «marvelous», både for henne og ikke minst for sønnen.

- Han er ikke redd for sin far, slik han kunne ha vært for en mann han så bare noen timer hver dag, konkluderte den norske kvinnen overfor det internasjonale nyhetsmagasinet.

40 år senere stiller Time spørsmålet om hva mange år med deltid betydde for deltagernes karrière. Og hva som ble konsekvensene for så vel ekteskap som økonomi.

Margunn Bjørnholt påpeker i intervjuet at overraskende mange av de 14 parene hun kom i kontakt med, fortsatte å jobbe deltid langt utover den periode på fem år som forsøket varte.

Hun slår også fast, slik hun gjorde i intervjuet med Aftenposten, at mennenes karrière ikke tok skade av å være hjemme og jobbe mindre i en periode.

Og skilsmissefrekvensen for de involverte har vært bemerkelsesverdig lav, kun tre par har gått fra hverandre.

Såkalte hytter

Samtidig fremhever Time-skribenten at mange av parene husker denne perioden som en tid preget av lite stress og høy livskvalitet, selv om de måtte gi avkall på materielle goder som bil og «det nordmenn kaller en hytte».

- Amerikanerne ser ut til å være særlig opptatt av det dilemmaet som ligger i å lykkes med karrieren og samtidig ivareta familieforholdene på en god måte, sier Bjørnholt og tilføyer:

- Hos dem er nok dette mer prekært enn hos oss. Derfor finner de kanskje også en trøst i å se at noen har fått det til.

Bjørnholt avfeier spørsmålet om hun nå er i ferd med å bli internasjonal likestillingskjendis.

Like fullt er hun glad for at denne publisiteten øker muligheten for å nå ut med egne forskningsresultater til et større publikum.

- Da har jeg som forsker også gjort jobben min, smiler hun.

Siste fra seksjon