• I likhet med «samarbeidsevne» har ord som «selvstendig» og «initiativrik» vært hyppig brukt i løpet av de siste femti-seksti årene.

    FOTO: francescoridolfi.com

Slike ansatte vil arbeidsgivere ha

I 1955 skulle du være energisk og representativ. I 2005 var det andre egenskaper som ble etterspurt av arbeidsgivere.

Synet på idealmedarbeideren har endret seg gjennom årene, men én egenskap skiller seg ut og holder fortsatt stand.

«Evnen til å samarbeide» har holdt seg like populær gjennom alle år, fra 1955 og til 2005, viser en doktorgrad fra 2011, skriver svenske Du&Jobbet.

Følg Aftenposten Jobb på Facebook!

Konsensuskultur

Det er Karin Helgesson som står bak doktorgradsavhandlingen ved Gøteborgs universitet.

At evnen til samarbeid er så gjennomgående tolker hun som en avspeiling av den svenske konsensuskulturen: Det er viktig å komme overens og at beslutninger er vel forankret i organisasjonen.

Det samme kan sies om den norske jobbkulturen, og konsensuskulturen er antagelig enda sterkere her enn i Sverige, mener Aftenpostens jobbekspert Thor Simonsen, som til daglig er HR-direktør i Manpower.

- I Norge er vi svært demokratisk anlagte, antagelig enda mer enn svenskene, som har historiske bånd til både Tyskland og Frankrike. Nordmenn godtar ikke umiddelbart ordre fra lederen, vi må forstå hvorfor vi skal gjøre det vi blir bedt om, sier Simonsen til Aftenposten.

Fagforeninger har bidratt

Det samme mener førsteamanuensis Endre Sjøvold ved NTNU, som har forsket på relasjoner på arbeidsplassen i flere land. Fraværet av en adel i Norge skiller oss fra svenskene, mener han.

- Sterke fagforeninger har hatt vesentlig betydning for at skillet mellom sjef og ledelse er såpass lite som det er i Norge, og enda mindre enn i Sverige. Også fraværet av en adel har bidratt til dette, sier Sjøvold.

Det har ført til arbeidsplassene i Norge er svært konsensusbaserte, mener han.

- Det kan være både positivt og negativt. På den ene siden tar det tid å komme til enighet når alle skal være enige, og ledelsen kan bli for utydelig. På den andre siden vil den flate strukturen føre til at når en beslutning først er tatt, så vil man ha hele organisasjonen i ryggen. Da tar det kortere tid å implementere vedtaket, sier Sjøvold.

«Resultatorientert»

I likhet med «samarbeidsevne» har ord som «selvstendig» og «initiativrik» vært hyppig brukt i løpet av de siste femti-seksti årene.

Mens egenskaper som «energisk» og «representativ» omtrent er forduftet fra jobbannonsene. I stedet er egenskaper som «driftig» og «mål- og resultatorientert» etterspurte i dag, ifølge avhandlingen.

- Når arbeidsgivere søker etter ansatte som er mål- og resultatorienterte, er det et signal om at de ønsker å gi ansvar til ansatte i hele organisasjonen, sier Simonsen, som påpeker at mange av ordene i jobbannonsene bare er fyllord som ikke alltid er like gjennomtenkte.

Faktisk brukes så mange fyllord i jobbannonsene at én av tre er umulige å forstå.

Alder og kjønn

I forbindelse med doktorgraden undersøkte Helgesson drøyt 2.700 jobbannonser fra årene mellom 1955 og 2005.

På 50- og 60-tallet var det vanlig at arbeidsgiverne hadde ønsker om alder og kjønn. Nå er det nesten forsvunnet fra jobbannonsene - og også forbudt ifølge den såkalte diskrimineringsloven.

Les også:

Klikk + og bli varslet ved nye artikler

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.