Asiatene tar doktorgraden i Norge

Les også: Flykter fra kutt

Suget etter toppkvalifiserte forskere er enormt, både i Norge og ute i verden. IT-eksperter og akademikere med realfag er blant de mest etterspurte gruppene.

Snudd opp ned

Asiatenes inntog i norske universiteter og høyskoler er bemerkelsesverdig. Tallene fra Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo forteller at antallet asiatiske studenter som er tatt opp til doktorgradsstudiet det siste året, nå er klart større enn gruppen av norske studenter.

I perioden 2000–2008 utgjorde de norske studentene fortsatt to tredjedeler av doktorgradsstudentene som var tatt opp ved instituttet. I fjor utgjorde den norske gruppen derimot bare en drøy fjerdedel, mens fire av ti nye doktorgradsstudenter kom fra Asia.

Viktig trends

Situasjonen er altså snudd på hodet i løpet av et par år. En lignende utvikling har funnet sted i Sverige.

- Utlendingene gir de norske miljøene viktige impulser, sier instituttleder Morten Dæhlen ved det store Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Instituttet har rundt 1700 studenter, hvorav 230 er doktorgradsstudenter.

- Vi trenger en seriøs undersøkelse omkring disse temaene. Vi står overfor viktige trender, sier dekan Geir Egil Øien ved NTNU-fakultetet IME (fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk).

Fakultetet i Trondheim har rundt 2000 IKT-studenter på Master- og Bachelor-nivå og i tillegg 400 doktorgradsstudenter.

- De er en berikelse for et universitet som vårt, med internasjonale ambisjoner, sier Øien.

Ved hans fakultet kommer nå et flertall av doktorgradsstudentene fra utlandet.

Det samme bildet meldes fra fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU: Av 505 registrerte doktorgradsstudenter ved utgangen av april var 65 prosent internasjonale kandidater, mens 35 prosent (177 studenter) var av norsk opprinnelse.

I Norge har doktorgradsstudenter ofte tilgang til stipendiatordninger som langt på vei sikrer økonomien. Godt renommé bidrar også til at utlendingene kommer.

Siste ti år

Invasjonen av dyktige studenter fra utlandet kom for alvor i gang etter årtusenskiftet – og særlig fra 2004–2005. Utlendingene blir hjulpet av at engelsk har befestet sin stilling som det fremste arbeidsspråket for studier på doktorgradsnivå blant annet ved Institutt for informatikk.

- Er det slik at de utenlandske studentene nå utkonkurrerer norske studenter her hjemme?

- Et veldig godt spørsmål. Dette kan oppstå den dagen vi får et så stort tilfang av utenlandske søkere til våre doktorgradsprogrammer at selv veldig gode norske studenter blir utkonkurrert. Vi har heldigvis mange dyktige norske kandidater, slik at vi er langt unna en slik situasjon i dag, sier Dæhlen.

- Vi ser snarere at pågangen fra utlandet faktisk gir et viktig signal til norske studenter om at de beveger seg på en internasjonal konkurransearena, sier Dæhlen.

- Vi hadde neppe vært i stand til å dekke behovet for fagfolk med kompetanse på doktorgrads nivå uten utlendingene, sier Øien.

- Er det en risiko for at norske læresteder bruker ressurser på å la utenlandske studenter ta en topp utdanning – og at de så vender hjemover igjen etter studiet?

- Det er ikke vår erfaring her ved NTNU. Våre utenlandske doktorgradsstudenter ender ofte i norsk næringsliv. Og de som drar hjem, blir gode kontakter for norsk arbeidsliv i utlandet – og dessuten gode ambassadører for Norge, mener Øien.

- Det er ikke uten grunn at for eksempel kinesiske Huawei etablerer virksomhet her i Norge, tilføyer Øien.