Les også:
Asiatene tar doktorgraden i Norge
- I Skottland er universitetene rammet av den britiske sparelinjen akkurat nå. I Norge får jeg gode muligheter til å drive med forskning og utvikling av nye proteser, sier Margrit Meier.
Hun er forsker og ortopediingeniør ved Høgskolen i Oslo etter at hun kom til Oslo i januar.
Brobygger
Protesene i laboratoriet forteller med all mulig tydelighet hva Meier jobber med: Hun utvikler med ortopediske hjelpemidler – en brobygger mellom medisinske akademikere og ingeniørene.
- Jeg jobber mye med benproteser. Pasientene er ofte lykkelige over enhver hjelp, men egentlig kunne de av og til forlange mer av hjelpen og både fleksibiliteten og funksjonaliteten ved de hjelpemidlene de får, mener Meier.
Hun kommer opprinnelig fra Sveits, men har lange opphold som forsker og professor bak seg fra universiteter i canadiske Quebec, Chicago og Skottland.
- Ved University of Strathclyde i Glasgow fikk vi den siste tiden mindre penger og mer problemer, forteller forskeren.
Pågang
Hun er ikke alene om å sondere mulighetene for en overgang til det oljerike Norge.
Flere miljøer ved Universitetet i Oslo forteller den samme historien.
- Ved CMBN merker vi en klar økning i pågang fra Spania og andre søreuropeiske land siden november 2010, men har ikke loggført dette, sier leder Tone Tønjum ved Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN).
En nesten likelydende melding kommer fra Bioteknologisenteret, ifølge kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Oslo.
Akademikere i blant annet PIIGS-landene (Portugal, Irland, Italia, Hellas og Spania) opplever trangere rammer for sin virksomhet. Kampanjen «Jobb i Tyskland» fikk stor respons i Spania i fjor, ifølge Westdeutsche Zeitung.
